Dag 43
"Emma Mariel! Nå er klokka ti."
Pokker heller. Tenk å forsove seg på en lørdag når et fantastisk foredrag står for tur.
Vi torde ikke storme inn i samlingssalen, så vi ventet pent med å trekke inn i lokalet til etter første pause. I mellomtiden spurte vi om å få litt frokost, og jeg spiste mine første to brødskiver her på Fredly(ellers spiser jeg knekkebrød), og jeg kan forstå at folk etter 43 dager med forholdsvis slapt og tørt brød begynner å gå lei.
Det var et sterkt foredrag. Jeg var antagelig den første til å knekke sammen, da Terje Forsberg begynte å snakke om tilgivelse. Jeg spurte;
"Hvordan klarer du å tilgi? Hvordan føles det å tilgi? Hvordan vet du at noe er tilgitt, og at den bitre følelsen i kroppen har forlatt deg, og ikke kommer tilbake?"
Gi det tid, fikk jeg til svar. Det er ikke lett, og du må selv være klar for det. Jeg har en jobb å gjøre. Og nå - nå blir det bok. Jeg vet bare ikke riktig hvor jeg skal begynne. Det er så mye jeg vil si, skrive, dele, sette sammen til en lang tekst, en bok, et hefte. Hva som helst, så lenge det vil nå ut til folket der ute. Et foredrag med.
Terje Forsberg, - "den tilbakestående", rørte ved samtlige av tilstedeværende.
På kvelden var det godt å oppsøke det omsorgsfulle og åndelige på ungdomsmøtet i Salem menighet. Jeg kommer ikke over hvor godt det er å se mange mennesker, spesielt ungdommer, samlet på samme sted, i samme tilstand, engasjert i noe felles.
Derfor savner jeg nå også konsertlivet.
Rammstein står svært høyt på ønskelisten. Vallhall er stedet. 18.februar 2010 er datoen.
Sukk.
Gjøre mange forsøk på å omvende Marthe til den litt mer tunge musikksjangeren, men hun er fremdeles ikke særlig overbevist.
På vei hjem fra Trondheim fikk Eline og jeg en god idé om å sove ute under åpen himmel. Og slik ble det! Veslefrøkna sovnet først, og da, som alltid, våkner vaktinnstinket mitt, og jeg holdt meg våken og lyttet etter faretruende lyder i en time før øynene mine skulle få hvile.
TG dukket opp i firetiden, uten noen hensikt om å skremme, han hadde bare vært på besøk på C-internatet. Det var koselig å våkne, og se de sykt skremmende øynene til en delvis sovende Eline.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Hei, kjære søstra mi på andre siden av fjorden:) (Emma Mariel forresten?)
SvarSlettJeg ville bare si at jeg titter innom og leser det du skriver, selv om du ikke har hørt noe fra meg her. Det er litt merkelig å lese om alt du driver med og ting som former deg videre, mens jeg opplever helt andre ting - etter alt vi har gjort sammen de siste årene - men det høres ut som du trives veldig godt og det gjør jeg her også.
Jeg gleder meg dog veldig til å se deg i høstferien, så du må reservere en dag for oss! - og kose deg fram til den tid...
Stor, stor klem til deg
Ta et lite råd fra en forfatter. Det å skrive egen bok er spennende, utfordrende og krevende, uansett hvilke sjanger du skriver i. Men belønningen for det harde strevet er stor.
SvarSlettOver til mitt råd:
Det kan være vanskelig å finne ut hva en skal skrive om, så kanskje må du skrive flere bøker. Ikke bare en.
Først bør du tenke deg om hvilke sjanger du vil skrive i. Er det fiksjon, faglitteratur eller biografi?
Når du har bestemt deg, lag et tankekart. Bruk gjerne et A3 ark. Jeg regner med at du er kjent med tankekart, så går ikke videre inn på det. Skriv ned alle tanker du har omkring "boken" din.
Når dette er gjort, ikke les over arket, bare legg det vekk. Ta det frem neste dag. Les gjennom alle tankene du har rundt boken din. Legg bort arket på ny, og neste morgen tar du frem et blankt ark.
Øverst på arket skriver du følgende:
MIN BOK
- Et kortfattet handlingsresumè.
Så uten å tenke skriver du ned hva boken skal handle om. Bruk hodet ditt så lite som mulig, helst skal du ikke tenke, ikke dømme, ikke analysere i det hele tatt.
Bare begyn med det første ordet som faller deg inn, og fortsett å skrive. Du vil se at i løpet av 5-10 minutter har du skrevet 1-2 A4 sider (husk, ALDRI skriv mer enn dette).
Du har nå handlingsreferatet til boken din.
Da er det bare å begynne å skrive. Det beste er å skrive uten analysering og kritikk. Det er mer enn nok tid for det senere.
Selv har jeg fem bøker på samvittigheten etter å følge denne metoden. Det med tankekartet er fint for å sortere ut. Du må huske at selv boksskriving har sine regler. Det kan derfor hende du finner ut at du må skrive flere bøker for å dekke dine "behov".
Jeg ønsker deg lykke til og velkommen til fofatterlivet:)
PS: Si ifra når boken er skrevet og utgitt, så jeg kan se etter den hos bokhandlerne. Eller dersom du skulle ha behov for leserkritikk/korrekturlesning, så er jeg tilgjengelig:)