Dag 75
Marthe og jeg har vært flinke. Til å vente.
Norsk helsevesen har vært flinke. Til å la oss vente.
I to og en halv time satt vi og ventet.
I løpet av 4 minutter fortalte en nervøs turnuslege oss at hun ikke kunne gjøre noe.
Det ordnet seg til slutt. Men takke meg til private klinikker.
I byen finnes det butikker. På kortet finnes det penger. Butikk + penger = tap.
Begge var slitne etter en lang dag, men humøret holder vi fremdeles oppe. Særlig med gitarspill, spotify og skins.
Kamerat Ferdinand kjørte meg avgårde til bussterminalen i sentrum. Jeg skal til Oslo å jobbe noen dager. Nordic Fest, det er tingen sin, det!
Bilen til Ferdinand fortjener en egen liten tekst; den har ikke startet på noen dager, noen har tuklet med den. Og alt begynte med at Ferdinand skulle stille klokken på bilen.
Nå har bilen igjen gitt seg til å start, og klokken er stilt, med den lille knotten bak rattet.
Løsningen er som regel rett foran nesen på en, eller hva?
fredag 30. oktober 2009
Fredly 27.10.09
Dag 74
I dag har jeg gjort noe jeg aldri trodde jeg skulle få være med på noensinne; krabbefiske med garn, og tilbereding av krabbene på bål i fjæra! En så absolutt helt ny opplevelse som jeg er veldig glad for å ha fått med meg, og som definitivt kommer til og gjentas, og kan anbefales på det sterkeste!
Skeptisk av natur var jeg litt engstelig for å spise for mye krabbe, men jeg kan si at det var en herlig smak på både klo og rogn.
Bålkaffe har jeg derimot blitt ganske god på å lage! Finnes ikke bedre kaffe enn den som serveres i svartbrent kjele!
"...og vi dro hjem lykkelige alle sammen og var enige om at det hadde vært en fin tur. Og vi stinket død krabbe."
Stakkars lille Marthemor følte seg ikke vel, så jeg fulgte med henne til legesenteret på Orkanger. Det var en opplevelse vi nok sent glemmer, verken svensken med sine tvilsomme "...øh...", eller den mildt sagt litt nervøse legestudenten. For ikke å snakke om henvisningen på svensknorsk med utallige skrivefeil.
Endelig har jeg blitt ferdig med min første strikkede vott noen sinne, og selv om jeg er storfornøyd, har den av andre blitt kalt både det ene og det andre.
Det er en VOTT, er det så vanskelig å se???
I dag har jeg gjort noe jeg aldri trodde jeg skulle få være med på noensinne; krabbefiske med garn, og tilbereding av krabbene på bål i fjæra! En så absolutt helt ny opplevelse som jeg er veldig glad for å ha fått med meg, og som definitivt kommer til og gjentas, og kan anbefales på det sterkeste!
Skeptisk av natur var jeg litt engstelig for å spise for mye krabbe, men jeg kan si at det var en herlig smak på både klo og rogn.
Bålkaffe har jeg derimot blitt ganske god på å lage! Finnes ikke bedre kaffe enn den som serveres i svartbrent kjele!
"...og vi dro hjem lykkelige alle sammen og var enige om at det hadde vært en fin tur. Og vi stinket død krabbe."
Stakkars lille Marthemor følte seg ikke vel, så jeg fulgte med henne til legesenteret på Orkanger. Det var en opplevelse vi nok sent glemmer, verken svensken med sine tvilsomme "...øh...", eller den mildt sagt litt nervøse legestudenten. For ikke å snakke om henvisningen på svensknorsk med utallige skrivefeil.
Endelig har jeg blitt ferdig med min første strikkede vott noen sinne, og selv om jeg er storfornøyd, har den av andre blitt kalt både det ene og det andre.
Det er en VOTT, er det så vanskelig å se???
Fredly 26.10.09
Dag 73
Mandag igjen. Romvasken ble vi ferdige med i går, takk og pris for det.
Nye valgfag, og Marthe og jeg har kastet oss over gitaren. Nå blir det klimpring og allsang!
Fingerne er helt ødelagt etter strengene, men hva gjør vi vel ikke for å gjøre gitarlærer Kjell fornøyd?
Og vi ser alle frem til å opptre for samtlige på skolen på årets juleavslutning. God jul, sa du?
Mandag igjen. Romvasken ble vi ferdige med i går, takk og pris for det.
Nye valgfag, og Marthe og jeg har kastet oss over gitaren. Nå blir det klimpring og allsang!
Fingerne er helt ødelagt etter strengene, men hva gjør vi vel ikke for å gjøre gitarlærer Kjell fornøyd?
Og vi ser alle frem til å opptre for samtlige på skolen på årets juleavslutning. God jul, sa du?
Fredly 25.10.09
Dag 72
Seriegull på Lerkendal! Kvelden har bestått av herlig stemning og liv nok for en god stund fremover. For en atmosfære som i dag lå over stadion! Hamrén tok en velfortjent seiersigar, og jeg er nå den heldige eier av én av tre champagneflasker som ble delt mellom gullguttene i går.
Nå er det herlig å være "trønder"!
Seriegull på Lerkendal! Kvelden har bestått av herlig stemning og liv nok for en god stund fremover. For en atmosfære som i dag lå over stadion! Hamrén tok en velfortjent seiersigar, og jeg er nå den heldige eier av én av tre champagneflasker som ble delt mellom gullguttene i går.
Nå er det herlig å være "trønder"!
søndag 25. oktober 2009
Fredly 24.10.09
Dag 71
8 uker til julaften, og det kommer til å gå FORT! Har du begynt å tenke på å få unna det verste av det som kan minne om julestri før den tid kommer, kanskje? Det er så absolutt på tide. Og du trenger slettes ikke gå langt for å starte men forberedelsene heller, bare se deg rundt, julemarsipan, julebrus, julepynt, julekort, julegavepapir.
Jeg gleder meg til melkekartongene får julemotiv på seg.
Jeg gleder meg til å kunne drikke gløgg med en god følelse og god samvittighet.
Kan nesten ikke vente til advent, og julekalendere. Da kommer det til å gå i Amalies jul og Nissene på loven. Og lesing av Jostein Gaarders "Julemysteriet". Gode ord til deling hver dag. Sjokoladekalender(i flertall). Stearinlys. Sang. Omsorg. Nærhet. Flammer. Sne. Kjeledress. Venting. Det er advent som gjør det verdt å vente på julen, og som gjør den overkommelig i det hele tatt. Jeg tror jeg skal forsøke å stresse meg ferdig før andre setter i gang med julestria, slik at jeg kan nyte den herlige tiden og lukten av...desember.
8 uker til julaften, og det kommer til å gå FORT! Har du begynt å tenke på å få unna det verste av det som kan minne om julestri før den tid kommer, kanskje? Det er så absolutt på tide. Og du trenger slettes ikke gå langt for å starte men forberedelsene heller, bare se deg rundt, julemarsipan, julebrus, julepynt, julekort, julegavepapir.
Jeg gleder meg til melkekartongene får julemotiv på seg.
Jeg gleder meg til å kunne drikke gløgg med en god følelse og god samvittighet.
Kan nesten ikke vente til advent, og julekalendere. Da kommer det til å gå i Amalies jul og Nissene på loven. Og lesing av Jostein Gaarders "Julemysteriet". Gode ord til deling hver dag. Sjokoladekalender(i flertall). Stearinlys. Sang. Omsorg. Nærhet. Flammer. Sne. Kjeledress. Venting. Det er advent som gjør det verdt å vente på julen, og som gjør den overkommelig i det hele tatt. Jeg tror jeg skal forsøke å stresse meg ferdig før andre setter i gang med julestria, slik at jeg kan nyte den herlige tiden og lukten av...desember.
Fredly 23.10.09
Dag 70
Elever fra de siste fem kull ved Fredly folkehøgskole har nå ankommet skolen. Vi føler oss små og erobret. Nå skal det det bli liv laga på skolen, visstnok. Som om det ikke var det fra før av, særlig når romvenninnene Knoll og Tott er på ferde.
Sultne folk som Are og meg var svært glad for at det endelig ble servert nattmat her på Fredly.
Matvrak.
Elever fra de siste fem kull ved Fredly folkehøgskole har nå ankommet skolen. Vi føler oss små og erobret. Nå skal det det bli liv laga på skolen, visstnok. Som om det ikke var det fra før av, særlig når romvenninnene Knoll og Tott er på ferde.
Sultne folk som Are og meg var svært glad for at det endelig ble servert nattmat her på Fredly.
Matvrak.
Fredly 22.10.09
Dag 69
Grusen er lagt, veggen er oppe(jeg var første jente over) og det har blitt en fullt mulig brukbar løype etter alt arbeidet som er lagt ned i attraksjonen de siste tre dagene. Nå ser vi frem til å få den i bruk. Vi hadde håpet den ville være en del av finalen til 63 grader nord, som har blitt arrangert her på skolen med de andre linjene, men den gang ei.
Man blir visst aldri fornøyd med sikkerhetsvaktenes arbeid. Et yrke, en status hvor man må tåle å bli sett ned på.
Grusen er lagt, veggen er oppe(jeg var første jente over) og det har blitt en fullt mulig brukbar løype etter alt arbeidet som er lagt ned i attraksjonen de siste tre dagene. Nå ser vi frem til å få den i bruk. Vi hadde håpet den ville være en del av finalen til 63 grader nord, som har blitt arrangert her på skolen med de andre linjene, men den gang ei.
Man blir visst aldri fornøyd med sikkerhetsvaktenes arbeid. Et yrke, en status hvor man må tåle å bli sett ned på.
onsdag 21. oktober 2009
Fredly 21.10.09
Dag 68
Selv om speiken hadde satt seg i bakken, hev vi oss over fortsettelsen av utbyggingen av hinderløypen med forholdsvis godt humør. I dag visste vi hva vi kom til, arbeidsoppgavene lå klare og vi så at det fremdeles gjensto en god del jobb for å kunne bli ferdig i løpet av morgendagen.
Følelsen av skuffelse var tilstede da vi fikk vite at det vi nå lager, er omtrentlig bare halvparten av den totale ferdigstillingen av hinderløypen, som visstnok skal gå rundt hele skolen.
En god del av klassens elever tok seg friheten til mange lange pauser i dag. Noen har knapt nok løftet på baken. Navn skal ikke nevnes, men vi vet at Torgrim har spart noen møkkajobber til dere.
Som å spa opp et dypt, bredt hull til veggen, for så å fylle det med jord igjen.
Selv om speiken hadde satt seg i bakken, hev vi oss over fortsettelsen av utbyggingen av hinderløypen med forholdsvis godt humør. I dag visste vi hva vi kom til, arbeidsoppgavene lå klare og vi så at det fremdeles gjensto en god del jobb for å kunne bli ferdig i løpet av morgendagen.
Følelsen av skuffelse var tilstede da vi fikk vite at det vi nå lager, er omtrentlig bare halvparten av den totale ferdigstillingen av hinderløypen, som visstnok skal gå rundt hele skolen.
En god del av klassens elever tok seg friheten til mange lange pauser i dag. Noen har knapt nok løftet på baken. Navn skal ikke nevnes, men vi vet at Torgrim har spart noen møkkajobber til dere.
Som å spa opp et dypt, bredt hull til veggen, for så å fylle det med jord igjen.
Fredly 20.10.09
Dag 67
Security har blitt satt i arbeid med å lage hinderløype. Vi tråkket gjennom skog og kratt, og står foran en tilsynelatende umulig oppgave. Så ringer en bjelle om at "ingenting er umulig, det tar bare litt lenger tid", og med det hiver vi oss over arbeidet. Det er tungt, det er hardt, det er møkkete. Vi står på, i hele 4 timer, med spaing og setter så smått i gang med snekring. Fremdeles gjenstår mye, men vi ser muligheten for en ende på det, og forlater arbeidsplassen men et smil.
Security har blitt satt i arbeid med å lage hinderløype. Vi tråkket gjennom skog og kratt, og står foran en tilsynelatende umulig oppgave. Så ringer en bjelle om at "ingenting er umulig, det tar bare litt lenger tid", og med det hiver vi oss over arbeidet. Det er tungt, det er hardt, det er møkkete. Vi står på, i hele 4 timer, med spaing og setter så smått i gang med snekring. Fremdeles gjenstår mye, men vi ser muligheten for en ende på det, og forlater arbeidsplassen men et smil.
mandag 19. oktober 2009
Fredly 19.10.09
Dag 66
Når jeg blir seksogseksti... Stadig får jeg beskjed om å ikke telle, særlig ikke nedover, men dagene går håpløst fort, sørgelig fort.
Kveldsskolen går fortere enn noe annet, særlig når få møter opp, og siste timen blir avlyst. Da ble det tid til seg selv, til å komme a jour med blogging, og være blant mennesker igjen. Oppdrag "få også andre avhengige av Skins" er herved utført, Marthe, Are og Ferdinand kommer gladelig tilbake for å se mer. En god dose av dette, 4 episoder, 3 timer, førte til en svært sen kveld, og kribling i bena av rastløshet. Tre timer med stillesitting er litt for lenge med lopper i blodet. Men det er verdt det. Det er jo tross alt Skins det er snakk om her!
Når jeg blir seksogseksti... Stadig får jeg beskjed om å ikke telle, særlig ikke nedover, men dagene går håpløst fort, sørgelig fort.
Kveldsskolen går fortere enn noe annet, særlig når få møter opp, og siste timen blir avlyst. Da ble det tid til seg selv, til å komme a jour med blogging, og være blant mennesker igjen. Oppdrag "få også andre avhengige av Skins" er herved utført, Marthe, Are og Ferdinand kommer gladelig tilbake for å se mer. En god dose av dette, 4 episoder, 3 timer, førte til en svært sen kveld, og kribling i bena av rastløshet. Tre timer med stillesitting er litt for lenge med lopper i blodet. Men det er verdt det. Det er jo tross alt Skins det er snakk om her!
Fredly 18.10.09
Dag 65
Marthemor is back in business! Fy, som jeg har savnet henne! Og så har hun bursdag i dag, og det ble det gjort det beste ut av. Ballonger, pizza, kake, gave, TG og film.
Og julebrus. Som min fetter poengterte for meg; aldri for tidlig med det som kan inntas som har med jul å gjøre. Jeg er ikke helt enig, ikke helt lett å overbevise heller. Kommersielt. Mainstream. Påvirkning. Utgifter. Men det er godt. Det skal ikke fornektes. Det skal vel tvert i mot innrømmes.
Marthemor is back in business! Fy, som jeg har savnet henne! Og så har hun bursdag i dag, og det ble det gjort det beste ut av. Ballonger, pizza, kake, gave, TG og film.
Og julebrus. Som min fetter poengterte for meg; aldri for tidlig med det som kan inntas som har med jul å gjøre. Jeg er ikke helt enig, ikke helt lett å overbevise heller. Kommersielt. Mainstream. Påvirkning. Utgifter. Men det er godt. Det skal ikke fornektes. Det skal vel tvert i mot innrømmes.
Fredly 17.10.09
Dag 64
Mot Fredly!
Så godt å være tilbake, dette har jeg savnet. Her er det trygt og godt.
Og alle tingene mine er her.
Et par timer i Trondheim, med svært dårlig retningssans. Alltid moro med meg på orientering.
En lang natt med strikking. Marthe skal få tøfler til bursdag. Gode planer, men som alltid settes i gang litt sent. Slik kan det gikk. Sånn går no dagan. Nettene.
Mot Fredly!
Så godt å være tilbake, dette har jeg savnet. Her er det trygt og godt.
Og alle tingene mine er her.
Et par timer i Trondheim, med svært dårlig retningssans. Alltid moro med meg på orientering.
En lang natt med strikking. Marthe skal få tøfler til bursdag. Gode planer, men som alltid settes i gang litt sent. Slik kan det gikk. Sånn går no dagan. Nettene.
Fredly 16.10.09
Dag 63
Byvandring i Bergstaden. Selv i dårlig vær, er dette en av Norges definitivt beste perler.
Ifølge min mor så jeg ut som en innfødt Rørosing fra 70-tallet. Det kan jeg godt være.
Byvandring i Bergstaden. Selv i dårlig vær, er dette en av Norges definitivt beste perler.
Ifølge min mor så jeg ut som en innfødt Rørosing fra 70-tallet. Det kan jeg godt være.
Fredly 15.10.09
Dag 62
Høsenfjellhytta. Tur, altså. 850 meter over havet. Lang rast. Sol. Frisk fjelluft. Oversikt.
Så kom regnet, det ble vått, kaldt og gjørmete. Og ikke like moro.
Besøkte farmor. Hun har endelig fått seg høreapparat, etter drøye 5 år med svært dårlig hørsel. Så fikk jeg da kommentaren; "du trenger ikke rope til meg mer nå, for nå hører jeg hva du sier".
Nå kan jeg altså dempe stemmen. Men jeg snakker alltid høyt.
Høsenfjellhytta. Tur, altså. 850 meter over havet. Lang rast. Sol. Frisk fjelluft. Oversikt.
Så kom regnet, det ble vått, kaldt og gjørmete. Og ikke like moro.
Besøkte farmor. Hun har endelig fått seg høreapparat, etter drøye 5 år med svært dårlig hørsel. Så fikk jeg da kommentaren; "du trenger ikke rope til meg mer nå, for nå hører jeg hva du sier".
Nå kan jeg altså dempe stemmen. Men jeg snakker alltid høyt.
Fredly 14.10.09
Dag 61
Avreise til Røros. Drar med god samvittighet, har fått orden på økonomien. Selvfølgelig er det mye jeg ville har gjort, mange jeg ville ha møtt, mange som fortjener et hei og en klem, et skikkelig besøk, og det er mennesker jeg omgås i godt selskap med. Slike venner man skal ta vare på, og det krever arbeid. Det ble det ikke tid til denne gangen. Dessverre, det ergrer meg.
10 minus, knirkende snø, stjerneklart og frisk fjelluft. Røros på sitt aller beste.
Zombier? Skulle aldri sett død snø dagen før jeg forlot skolen. Tåpelig film, men dog litt skremmende. Jeg klandrer Mr.F. Det var hans film.
Avreise til Røros. Drar med god samvittighet, har fått orden på økonomien. Selvfølgelig er det mye jeg ville har gjort, mange jeg ville ha møtt, mange som fortjener et hei og en klem, et skikkelig besøk, og det er mennesker jeg omgås i godt selskap med. Slike venner man skal ta vare på, og det krever arbeid. Det ble det ikke tid til denne gangen. Dessverre, det ergrer meg.
10 minus, knirkende snø, stjerneklart og frisk fjelluft. Røros på sitt aller beste.
Zombier? Skulle aldri sett død snø dagen før jeg forlot skolen. Tåpelig film, men dog litt skremmende. Jeg klandrer Mr.F. Det var hans film.
Fredly 13.10.09
Dag 60
Svømming. 1000 meter. Tung i kroppen. Har ikke trent på lenge. Det blir fart når jeg kommer tilbake til Fredly igjen. Da skal Aremann, Strongman, hjelpe meg å bli sterk. Han kan i hvert fall være et godt forbilde. Det trenger han ikke akkurat konsentrere seg for å være. For Are er sterk. Spiser traktor til frokost og lastebiler til middag. Are er tøff.
Svømming. 1000 meter. Tung i kroppen. Har ikke trent på lenge. Det blir fart når jeg kommer tilbake til Fredly igjen. Da skal Aremann, Strongman, hjelpe meg å bli sterk. Han kan i hvert fall være et godt forbilde. Det trenger han ikke akkurat konsentrere seg for å være. For Are er sterk. Spiser traktor til frokost og lastebiler til middag. Are er tøff.
mandag 12. oktober 2009
Fredly 12.10.09
Dag 59
En kveld med familien på morssiden. Kunnskap, klokskap, latter og vennskap. Familie.
Jeg liker tanken på det.
En kveld med familien på morssiden. Kunnskap, klokskap, latter og vennskap. Familie.
Jeg liker tanken på det.
Fredly 11.10.09
Dag 58
Jentekveld!
For første gang på veldig lenge kunne jeg endelig kose meg med et glass vin. Rosé.
Fantastisk herlig å se igjen de tre M-ene. Mira, Michelle og Maria. Det er jentene sine, det!
Film, salatwrap, sladder og snakk. Det er sånt jeg har savnet de siste månedene.
Et tomrom er fylt opp!
Jentekveld!
For første gang på veldig lenge kunne jeg endelig kose meg med et glass vin. Rosé.
Fantastisk herlig å se igjen de tre M-ene. Mira, Michelle og Maria. Det er jentene sine, det!
Film, salatwrap, sladder og snakk. Det er sånt jeg har savnet de siste månedene.
Et tomrom er fylt opp!
Fredly 10.10.09
Dag 57
Har prøvd å være behjelpelig med å få orden på andre menneskers liv.
Som å rydde i mors leilighet.
Vel. Jeg gjorde som best jeg kunne. Og det ser bra ut nå.
Gleder meg til å komme hjem igjen neste gang.
Et ryddig hjem er et trivelig hjem.
"Engelen", - en film å anbefale, kanskje helst for "spesielt interesserte". Du skjønner hva jeg mener når du ser den. For det skal du vel?
Har prøvd å være behjelpelig med å få orden på andre menneskers liv.
Som å rydde i mors leilighet.
Vel. Jeg gjorde som best jeg kunne. Og det ser bra ut nå.
Gleder meg til å komme hjem igjen neste gang.
Et ryddig hjem er et trivelig hjem.
"Engelen", - en film å anbefale, kanskje helst for "spesielt interesserte". Du skjønner hva jeg mener når du ser den. For det skal du vel?
Fredly 09.10.09
Dag 56
Lang, lang busstur hjem.
Ære være trådløst nettverk på lavprisekspressen.
Litt søvn, litt oppdatering, mye fjesbok og underholdning fra gode venner.
Å si at jeg savner Fredly allerede nå vil kanskje være litt vel entusiastisk, men det er enkelte personer jeg gjerne skulle tatt med meg hjem.
Lang, lang busstur hjem.
Ære være trådløst nettverk på lavprisekspressen.
Litt søvn, litt oppdatering, mye fjesbok og underholdning fra gode venner.
Å si at jeg savner Fredly allerede nå vil kanskje være litt vel entusiastisk, men det er enkelte personer jeg gjerne skulle tatt med meg hjem.
fredag 9. oktober 2009
Fredly 08.10.09
Dag 55
Hva er det med gutter/menn og klokker?
"Det er det eneste konservative smykket for herrer."
Jeg likte denne forklaringen, samtidig som jeg har å si meg litt uenig.
Uten hensikt å gå nærmere inn på saken, den kan hver enkelt benytte litt tid til å gruble på.
En knapp fjerdedel av skoleåret er allerede fullført, og tanken på det gjør de fleste elevene på skolen litt sentimentale, men også glade, for det er godt å vite at man har klart seg, at det verste er over, at førsteinntrykkskneika er passert.
Securitygjengen dro samlet av gårde på gokart, noe jeg valgte å se fra sidelinjen og ta bilder av. Jeg våknet nemlig i dag tidlig med en tanke om at noe galt ville skje, og jeg ser ikke noe poeng i å utfordre skjebnen mer enn nødvendig. Bare det å se de andre bli kjørt på både bakfra, forfra og fra siden gjorde meg dårlig - tankene om alt som kunne gå galt tok overhånd. Det er sjelden jeg trekker meg på slike ting, som jeg egentlig tror blir gøy.
En god, øltørst gjeng dro på Three Lions, en engelsk fotballpub i Trondheim, og som vi koste oss! Da det ellers er null tilgjengelighet på alkohol, går det fort ned, og fort på snurr når vi først får tak i det. Fabelaktig stemning, sang og vennskap. Skal definitivt gjentas! Vorspiel til julebord, her kommer vi!
Marthe er god, Marthe er i tankene til mange i dag.
Marthemor, kjære frøken, vi er glad i deg!
Trondheim by lever, selv på en torsdag. Den er dog mer rolig enn hva den var sist jeg var ute, men i dag blir det stemning, i dag blir det hardt, i dag blir det metall, i dag blir det Benea Reach! Noen ting gleder jeg meg over på en spesiell måte, slik at jeg kan si at "jeg gleder meg som en unge", og dette er nettopp et slikt tilfelle. At jeg får med meg denne konserten gjør godt i sjela, og jeg gleder meg til bussturen hjem i morgen. Tid. Ikke rom for å gå noen plass. Tvunget til å være tilstede i seg selv. Fare for kjedsomhet, hvilket jeg vil gjøre alt for å unngå. Derfor har jeg utstyrt meg med pc, kamera, bøker, strikketøy og kulepenn.
Kjedsomhet kan noen andre ta seg av, de som ikke har ork eller nysgjerrighet til å bruke livet for hva det er verdt.
Økologisk øl er ikke godt.
Hva er det med gutter/menn og klokker?
"Det er det eneste konservative smykket for herrer."
Jeg likte denne forklaringen, samtidig som jeg har å si meg litt uenig.
Uten hensikt å gå nærmere inn på saken, den kan hver enkelt benytte litt tid til å gruble på.
En knapp fjerdedel av skoleåret er allerede fullført, og tanken på det gjør de fleste elevene på skolen litt sentimentale, men også glade, for det er godt å vite at man har klart seg, at det verste er over, at førsteinntrykkskneika er passert.
Securitygjengen dro samlet av gårde på gokart, noe jeg valgte å se fra sidelinjen og ta bilder av. Jeg våknet nemlig i dag tidlig med en tanke om at noe galt ville skje, og jeg ser ikke noe poeng i å utfordre skjebnen mer enn nødvendig. Bare det å se de andre bli kjørt på både bakfra, forfra og fra siden gjorde meg dårlig - tankene om alt som kunne gå galt tok overhånd. Det er sjelden jeg trekker meg på slike ting, som jeg egentlig tror blir gøy.
En god, øltørst gjeng dro på Three Lions, en engelsk fotballpub i Trondheim, og som vi koste oss! Da det ellers er null tilgjengelighet på alkohol, går det fort ned, og fort på snurr når vi først får tak i det. Fabelaktig stemning, sang og vennskap. Skal definitivt gjentas! Vorspiel til julebord, her kommer vi!
Marthe er god, Marthe er i tankene til mange i dag.
Marthemor, kjære frøken, vi er glad i deg!
Trondheim by lever, selv på en torsdag. Den er dog mer rolig enn hva den var sist jeg var ute, men i dag blir det stemning, i dag blir det hardt, i dag blir det metall, i dag blir det Benea Reach! Noen ting gleder jeg meg over på en spesiell måte, slik at jeg kan si at "jeg gleder meg som en unge", og dette er nettopp et slikt tilfelle. At jeg får med meg denne konserten gjør godt i sjela, og jeg gleder meg til bussturen hjem i morgen. Tid. Ikke rom for å gå noen plass. Tvunget til å være tilstede i seg selv. Fare for kjedsomhet, hvilket jeg vil gjøre alt for å unngå. Derfor har jeg utstyrt meg med pc, kamera, bøker, strikketøy og kulepenn.
Kjedsomhet kan noen andre ta seg av, de som ikke har ork eller nysgjerrighet til å bruke livet for hva det er verdt.
Økologisk øl er ikke godt.
tirsdag 6. oktober 2009
Fredly 07.10.09
Dag 54
Nå er det tredje verdenskrig. Den startet på Fredly, og ender forhåpentligvis her uten vesentlig spredning. Det har gått litt for langt, og vi på C vurderer å starte vakthold på natten.
Mine fremtidsplaner i et nøtteskall;
Første året etter folkehøgskolen vil jeg søke om å nok et år her, som
STIPENDIAT PÅ FREDLY
Om dette ikke lar seg gjøre, vil jeg søke direkte til
FENGSELSSKOLEN
Får jeg stillingen som stipendiat gjør jeg dette året etterpå.
Mens jeg studerer kriminalomsorg skal jeg jobbe deltid på
PSYKIATRISK UNGDOMSINSTITUSJON.
Tidligst ett år etter ett pliktår i fengsel kan jeg eventuelt søke
TOLLVESEN
eller
POLITIHØGSKOLEN
Kommer sistnevnte til å bli aktuell, vil det antagelig bli arbeid frem mot kriminalteknikk, spaning eller forebygging/forhindring av organisert kriminalitet.
Når jeg så sitter på utdanninger innenfor flere fag, vil jeg ta en liten pause fra arbeidet, og trekke meg tilbake. Det jeg da har spart opp i årenes løp vil gå til innkjøp/oppbygging av et småbruk i spesifikt Steigen/Hamarøy. Tiden her skal jeg bruke til å se dypere inn i livets egne verdi uten det materielle, være i ett med naturen og se det egentlige. La verdens skjønnhet speile mitt indre, slik at det perfekte i verden bedre vil la seg synliggjøre for mitt øye.
Når dette er gjort, har jeg vel rundet vel 40, nærmer meg kanskje 50. Da er det på tide å sette seg på en fjelltopp og lytte til hva livet nå har å gi, tilby.
Kanskje har jeg da mot nok til å oppsøke mennesker, reise ut i verden. Se forandringen av det jeg per dags dato ønsker å flykte fra.
Samfunnet.
Generasjonsendringen.
Det er skummelt, nesten vondt å se på.
Men jeg har ikke bare én, jeg har flere planer. Alltid noe til backup, noe å falle tilbake på.
Selv om jeg liker spontanitet, er planlegging noe av det som gjør livet lettere.
Nå gleder jeg meg til å bli stor.
Nå er det tredje verdenskrig. Den startet på Fredly, og ender forhåpentligvis her uten vesentlig spredning. Det har gått litt for langt, og vi på C vurderer å starte vakthold på natten.
Mine fremtidsplaner i et nøtteskall;
Første året etter folkehøgskolen vil jeg søke om å nok et år her, som
STIPENDIAT PÅ FREDLY
Om dette ikke lar seg gjøre, vil jeg søke direkte til
FENGSELSSKOLEN
Får jeg stillingen som stipendiat gjør jeg dette året etterpå.
Mens jeg studerer kriminalomsorg skal jeg jobbe deltid på
PSYKIATRISK UNGDOMSINSTITUSJON.
Tidligst ett år etter ett pliktår i fengsel kan jeg eventuelt søke
TOLLVESEN
eller
POLITIHØGSKOLEN
Kommer sistnevnte til å bli aktuell, vil det antagelig bli arbeid frem mot kriminalteknikk, spaning eller forebygging/forhindring av organisert kriminalitet.
Når jeg så sitter på utdanninger innenfor flere fag, vil jeg ta en liten pause fra arbeidet, og trekke meg tilbake. Det jeg da har spart opp i årenes løp vil gå til innkjøp/oppbygging av et småbruk i spesifikt Steigen/Hamarøy. Tiden her skal jeg bruke til å se dypere inn i livets egne verdi uten det materielle, være i ett med naturen og se det egentlige. La verdens skjønnhet speile mitt indre, slik at det perfekte i verden bedre vil la seg synliggjøre for mitt øye.
Når dette er gjort, har jeg vel rundet vel 40, nærmer meg kanskje 50. Da er det på tide å sette seg på en fjelltopp og lytte til hva livet nå har å gi, tilby.
Kanskje har jeg da mot nok til å oppsøke mennesker, reise ut i verden. Se forandringen av det jeg per dags dato ønsker å flykte fra.
Samfunnet.
Generasjonsendringen.
Det er skummelt, nesten vondt å se på.
Men jeg har ikke bare én, jeg har flere planer. Alltid noe til backup, noe å falle tilbake på.
Selv om jeg liker spontanitet, er planlegging noe av det som gjør livet lettere.
Nå gleder jeg meg til å bli stor.
mandag 5. oktober 2009
Fredly 05.10.09
Dag 52
Knoll og Tott har vært på nattejakt, og sier BØ, Are, BØ!!! ...og venter engstelig på hevnaksjon. Dette var moro, og skal definitivt gjentas. Når du minst aner det!
Etter en time på korssamling, som alltid er like triggende på følelser, er det godt å få utagert på en positiv måte. Selv måtte jeg koble av med litt tv-titting, deler av mythbusters, 71 grader nord og sist, men definitivt ikke minst, American choppers. Sukk. Drømmer om sykkel, igjen.
Det går mange tanker rundt i hodet om dagen, men jeg forsøker helst å la de bli der oppe. Har ikke helt krefter til å sette ting på papiret. Det blir kort, og ikke særlig godt. Jobber med saken, og en uke høst ferie kommer til å gjøre seg svært godt nå.
Ser stadig mer frem til julen. Da blir det storreingjøring, pynting, god stemning, god mat, og masse kos. Helst skulle jeg sett at skolen ikke hadde stengt i julen, for dette er hjemme nå.
Som Frode sa det, - "Dere skal ikke hjem i høstferien, dere skal bort da! Alle hører hjemme i Trøndelag!"
Ferdinand skal skrive bok. Den skal bestå av en side, og på den skal det stå(noe sånt som);
...men det er det beste som har hendt meg!
En bok alle bør ønske seg til jul.
Det er litt amper stemning på skolen om dagen. Heftige diskusjoner, stadig nye situasjoner, slitne mennesker. Det blir godt med en obligatorisk høstferie.
Kjellemann tar stadig større del i livene våre. Nå henger det bilder av han både på vegger og tak på rommet vårt. Selv i dusjen. Selvsagt var dette for å vinne premien for beste rom, så skuffelsen var stor da det ikke var noen premieutdeling. Det fungerte dog som skalkeskjul for resterende støvkorn og løpende hybelkaniner.
Paranoia, det kan man godt si Marthe og jeg har nå.
Med hjerte i halsen lytter vi rastløst etter lyder.
Er Are ute på jakt, mon tro?
Knoll og Tott har vært på nattejakt, og sier BØ, Are, BØ!!! ...og venter engstelig på hevnaksjon. Dette var moro, og skal definitivt gjentas. Når du minst aner det!
Etter en time på korssamling, som alltid er like triggende på følelser, er det godt å få utagert på en positiv måte. Selv måtte jeg koble av med litt tv-titting, deler av mythbusters, 71 grader nord og sist, men definitivt ikke minst, American choppers. Sukk. Drømmer om sykkel, igjen.
Det går mange tanker rundt i hodet om dagen, men jeg forsøker helst å la de bli der oppe. Har ikke helt krefter til å sette ting på papiret. Det blir kort, og ikke særlig godt. Jobber med saken, og en uke høst ferie kommer til å gjøre seg svært godt nå.
Ser stadig mer frem til julen. Da blir det storreingjøring, pynting, god stemning, god mat, og masse kos. Helst skulle jeg sett at skolen ikke hadde stengt i julen, for dette er hjemme nå.
Som Frode sa det, - "Dere skal ikke hjem i høstferien, dere skal bort da! Alle hører hjemme i Trøndelag!"
Ferdinand skal skrive bok. Den skal bestå av en side, og på den skal det stå(noe sånt som);
...men det er det beste som har hendt meg!
En bok alle bør ønske seg til jul.
Det er litt amper stemning på skolen om dagen. Heftige diskusjoner, stadig nye situasjoner, slitne mennesker. Det blir godt med en obligatorisk høstferie.
Kjellemann tar stadig større del i livene våre. Nå henger det bilder av han både på vegger og tak på rommet vårt. Selv i dusjen. Selvsagt var dette for å vinne premien for beste rom, så skuffelsen var stor da det ikke var noen premieutdeling. Det fungerte dog som skalkeskjul for resterende støvkorn og løpende hybelkaniner.
Paranoia, det kan man godt si Marthe og jeg har nå.
Med hjerte i halsen lytter vi rastløst etter lyder.
Er Are ute på jakt, mon tro?
Fredly 04.10.09
Dag 51
Noe har satt seg godt fast i hodet.
Et visst straffespark.
Ja, vi snakker Rosenborg - Start.
Et straffespark som ikke skulle vært.
Og mine ord på slutten av dagen - "sier takk, god natt og ha en forbannet god søvn."
Noe har satt seg godt fast i hodet.
Et visst straffespark.
Ja, vi snakker Rosenborg - Start.
Et straffespark som ikke skulle vært.
Og mine ord på slutten av dagen - "sier takk, god natt og ha en forbannet god søvn."
lørdag 3. oktober 2009
Fredly 03.10.09
Dag 50
Endelig er dagen her! Det kribler i beina og magen er fylt med sommerfugler. Nå er det så lenge siden jeg har stått på scenen at jeg vet nervøsiteten kommer til å være på topp like før åpningsnummeret.
Seminaret "Kropp er topp" satte først og fremst mediabruken i fokus, og det går med mye, mye tid til media, mer eller mindre bevisst. Påvirkningspotensialet er definitivt tilstede, og det er stort.
Grøten så mange gledet seg til, var i dag totalt mislykket, og smakte mer som vått papp med sukker og kanel. Dessverre. Det ble en del matlagning på internatkjøkken etter det.
Ferdinand og jeg hev oss avgårde i bilen etter generalprøven på forestillingen. I Orkanger fant vi blomster til da fantastiske konferansierene våre, Morten og Jonas.
Da vi ankom skolen igjen, ble vi møtt av en stor gjeng med...tullinger. Temaet for kvelden var "hva vil du bli når du blir stor", i form av utkledning, og fremfor yrke hadde mange valgt å følge barnedrømmen sin, som eksempelvis; prinsesse, supermario, hulken...
Og vi hadde det gøy!
Forestillingen gikk bedre enn hva vi i det hele tatt kunne drømt om. Kun svært små, ikke nevneverdige feil, og bare én liten teknisk stans.
Drøm!
Nedriggingen var gjort på 1-2-3, og så var lista for videre elevkvelder lagt. Og vi har lagt den høyt!
Ute i gangen ble det så snakk om hvor gøy det hadde vært å dra ut en kveld, få rocka litt med dansefoten. Så ble spøk til alvor, etter at Ferdinand spøkte med umiddelbar avgang til Samfundet. Marthe, Katrine og jeg vekslet noen lune blikk før vi stormet rommene, ransaket klesskapene, skiftet og hev oss inn i bilen. Etter et par timer på dansegulvet hadde vi fått danset fra oss, og det begynte også å bli litt vel ubehagelig med mange drøyt berusede mennesker. Dette er slikt man særlig legger merke til når man selv er edru, og ikke har andre intensjoner enn kun å kose seg med dansing og å være blant andre mennesker enn de man ellers ser 24/7.
Vi tre på securitylinjen måtte også ta oss selv et par ganger i å være litt for mye på vakt. Når man jobber blant slike mennesker, blir det også vanskelig å legge fra seg jobben når man selv skal være en del av det.
Endelig er dagen her! Det kribler i beina og magen er fylt med sommerfugler. Nå er det så lenge siden jeg har stått på scenen at jeg vet nervøsiteten kommer til å være på topp like før åpningsnummeret.
Seminaret "Kropp er topp" satte først og fremst mediabruken i fokus, og det går med mye, mye tid til media, mer eller mindre bevisst. Påvirkningspotensialet er definitivt tilstede, og det er stort.
Grøten så mange gledet seg til, var i dag totalt mislykket, og smakte mer som vått papp med sukker og kanel. Dessverre. Det ble en del matlagning på internatkjøkken etter det.
Ferdinand og jeg hev oss avgårde i bilen etter generalprøven på forestillingen. I Orkanger fant vi blomster til da fantastiske konferansierene våre, Morten og Jonas.
Da vi ankom skolen igjen, ble vi møtt av en stor gjeng med...tullinger. Temaet for kvelden var "hva vil du bli når du blir stor", i form av utkledning, og fremfor yrke hadde mange valgt å følge barnedrømmen sin, som eksempelvis; prinsesse, supermario, hulken...
Og vi hadde det gøy!
Forestillingen gikk bedre enn hva vi i det hele tatt kunne drømt om. Kun svært små, ikke nevneverdige feil, og bare én liten teknisk stans.
Drøm!
Nedriggingen var gjort på 1-2-3, og så var lista for videre elevkvelder lagt. Og vi har lagt den høyt!
Ute i gangen ble det så snakk om hvor gøy det hadde vært å dra ut en kveld, få rocka litt med dansefoten. Så ble spøk til alvor, etter at Ferdinand spøkte med umiddelbar avgang til Samfundet. Marthe, Katrine og jeg vekslet noen lune blikk før vi stormet rommene, ransaket klesskapene, skiftet og hev oss inn i bilen. Etter et par timer på dansegulvet hadde vi fått danset fra oss, og det begynte også å bli litt vel ubehagelig med mange drøyt berusede mennesker. Dette er slikt man særlig legger merke til når man selv er edru, og ikke har andre intensjoner enn kun å kose seg med dansing og å være blant andre mennesker enn de man ellers ser 24/7.
Vi tre på securitylinjen måtte også ta oss selv et par ganger i å være litt for mye på vakt. Når man jobber blant slike mennesker, blir det også vanskelig å legge fra seg jobben når man selv skal være en del av det.
Fredly 02.10.09
Dag 49
Elevkvelden begynner nå å gå meg litt på nervene, på samme tid som jeg synes det er veldig artig. Jeg satt oppe og jobbet med en bilde-/lysfremvisning til langt på natt, for videre å drømme om den når jeg endelig kunne lukke øynene. Det første jeg så tenkte på da jeg våknet, var selvfølgelig dette, samt resten av programmet. Jeg har med å engasjere meg 100% når jeg setter i gang med noe, og når det er noe jeg brenner for. Med en liten drøm om å bli regissør, skulle det bare mangle at jeg gjør meg synlig under et slikt prosjekt.
Programmet sitter støtt som fjell, så nå er det bare å glede seg til morgendagen!
Elevkvelden begynner nå å gå meg litt på nervene, på samme tid som jeg synes det er veldig artig. Jeg satt oppe og jobbet med en bilde-/lysfremvisning til langt på natt, for videre å drømme om den når jeg endelig kunne lukke øynene. Det første jeg så tenkte på da jeg våknet, var selvfølgelig dette, samt resten av programmet. Jeg har med å engasjere meg 100% når jeg setter i gang med noe, og når det er noe jeg brenner for. Med en liten drøm om å bli regissør, skulle det bare mangle at jeg gjør meg synlig under et slikt prosjekt.
Programmet sitter støtt som fjell, så nå er det bare å glede seg til morgendagen!
Fredly 01.10.09
Dag 48
Det har blitt oktober, og høsten har nærmet seg med stormskritt. Dette har vært tidenes nest våteste høst i trøndelag.
Vi brukte nok en regnfull dag inne til å øve til elevkvelden. Endelig er det på plass noe som kan ligne en gjennomkjøring, ergo nærmer vi oss en slutt på de heftigste diskusjonene. Nå er det bare å få satt programmet, og få folk til å møte opp presis til avtalte øvinger. Vi lever godt i tro om at dette blir en fantastisk forestilling!
Det har blitt oktober, og høsten har nærmet seg med stormskritt. Dette har vært tidenes nest våteste høst i trøndelag.
Vi brukte nok en regnfull dag inne til å øve til elevkvelden. Endelig er det på plass noe som kan ligne en gjennomkjøring, ergo nærmer vi oss en slutt på de heftigste diskusjonene. Nå er det bare å få satt programmet, og få folk til å møte opp presis til avtalte øvinger. Vi lever godt i tro om at dette blir en fantastisk forestilling!
Fredly 30.09.09
Dag 47
Etter tre timer søvn var jeg første oppe på huset. Klokken 08 satte jeg meg foran pianoet og begynte å klimpre, og ble plutselig sittende en times tid. Det er en spesiell følelse å bli opphengt i notene, dratt inn i komponeringen. Da flyr tiden ubevisst fort forbi.
Snøen dalte ned fra himmelen, og jeg gikk ut for å kjenne på snøflakene før frokost. Det var godt å kjenne det kalde treffe mine varme eple(/bolle)kinn. Vandre ubesluttsomt på veien i mine høyt elskede Doc Martens.
Kvelden ble lang og god, da den antatte vakten nede i Børsa havn ble avlyst. Da ble det satt i gang film på rommet, med besøk av han som spiser traktor til frokost og lastebiler til middag.
Etter tre timer søvn var jeg første oppe på huset. Klokken 08 satte jeg meg foran pianoet og begynte å klimpre, og ble plutselig sittende en times tid. Det er en spesiell følelse å bli opphengt i notene, dratt inn i komponeringen. Da flyr tiden ubevisst fort forbi.
Snøen dalte ned fra himmelen, og jeg gikk ut for å kjenne på snøflakene før frokost. Det var godt å kjenne det kalde treffe mine varme eple(/bolle)kinn. Vandre ubesluttsomt på veien i mine høyt elskede Doc Martens.
Kvelden ble lang og god, da den antatte vakten nede i Børsa havn ble avlyst. Da ble det satt i gang film på rommet, med besøk av han som spiser traktor til frokost og lastebiler til middag.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
