Dag 102
En måned igjen til jul, det nærmer seg advent, og det gleder jeg meg over.
Etter litt lite søvn har det blitt en lang, treg dag, men etter at medelever på security har blitt sprayet med pepperspray har vi alle kviknet til, og er spente på vår tur.
Lærerne var tidlig ute på skolen i dag, for elevenes skyld, vi ble nemlig vekket opp av Kjellemann til frokost på korridorstuen, med lys, litago og ferske rundstykker. En svært god start på dagen.
Videre i eftermiddag blir det sortering av pakker til Estland før vi hiver oss avgårde på en knapp ukes reise nettopp dit. Enten blir vi bestevenner, eller ikke fullt så gode venner.
Ja, Marthe og jeg har forøvrig blitt super best friends, etter påfallende påvirkning fra South Park.
Turen blir lærerik og full av erfaring.
Spente og mer eller mindre usikre på hva vi nå egentlig har begitt oss ut på, satte Estlandsgjengen seg på bussen fra Fredly folkehøgskole i Børsa nøyaktig én måned før jul, for å dele ut julegaver og spre juleglede blant barn og unge i Estland. Første stopp var allerede på Klætt, hvor vi flyttet en hel masse klær bussen allerede var fylt med over i en trailerhenger, som skal nedover til Estland senere. Bussen ble så fylt opp igjen av pappesker med hvetemel, kaffe, ost og sjokolade, som vi skal med oss på tur rundt i det fremmede landet ingen av oss elever har vært i tidligere.
Turlederen vår, Ivar, har derimot masse erfaring med turer til Estland - dette er hans juletur nummer 17, og totalt omtrent tur nummer 85, etter hans første tur i 1985.
Vi er nå totalt 22 personer, 13 elever fra Fredly med turleder, 6 eldre kvinner, Ivar og bussjåføren. Bussturen går glatt, og etter n stopp med påfyll av kaffe, mat og snop er vi klare for turen videre, frem til i morgen tidlig.
tirsdag 24. november 2009
Fredly 23.11.09
Dag 101
Ørjan ble i natt klippet av Eline, og har nå en heit hanekam på toppen av hodet. Den skal rufses! ...og fordømmes av skeptiske medelever.
Gitargjengen begynner å bli gode, og trælen fester seg på fingrene.
Siste handling før Estlandstur på city syd med Marthe og Ferdinand, - og turen avsluttes med trening, løfting av dekk og den alltid like selvfølgelige Skins.
Ørjan ble i natt klippet av Eline, og har nå en heit hanekam på toppen av hodet. Den skal rufses! ...og fordømmes av skeptiske medelever.
Gitargjengen begynner å bli gode, og trælen fester seg på fingrene.
Siste handling før Estlandstur på city syd med Marthe og Ferdinand, - og turen avsluttes med trening, løfting av dekk og den alltid like selvfølgelige Skins.
Fredly 22.11.09
Dag 100
Dag nummer 100 ble innledet av en fest av en brannalarm.
Panikken slo seg sløs, og jeg skjemmes over å ikke ha beholdt roen.
Norge vant pent over Russland, og det var særdeles artig å være vakt, selv parkeringsvakt ute i regnet. At parkeringsvakter har lite å gjøre, og at det er en kjedelig jobb er slettes ikke korrekt.
Dag nummer 100 ble innledet av en fest av en brannalarm.
Panikken slo seg sløs, og jeg skjemmes over å ikke ha beholdt roen.
Norge vant pent over Russland, og det var særdeles artig å være vakt, selv parkeringsvakt ute i regnet. At parkeringsvakter har lite å gjøre, og at det er en kjedelig jobb er slettes ikke korrekt.
Fredly 21.11.09
Dag 99
Første dag på Møbelringencupen. Tilsynelatende godt organisert, men den gang ei? Selv positiv og fornøyd med kvelden, men flere mindre fornøyde fjes etter endt vakt grunnet uorganiserte pauser og lange vakter. Ja, men kjære venner, slik er dette yrket, det innebærer ansvar for egen komfort og mye, mye venting.
Hjemme fra vakt ved syvtiden, og en dag uten trening, er en kveld uten hvile eller ro i sjelen. Hyper duracellkanin som jeg var, ble Tony og Ferdinand med på joggetur, med 4 regler:
1. Uaktuelt å løpe fort
2. Ikke løp fra meg
3. Absolutt ikke tillatt å skremme meg
4. Ikke skrem hverandre, for da blir jeg redd, ergo kan det henvises til regel nr.3
Å løpe uten lykt satte mørket i et nytt lys...og vi sitter igjen med litt bedre nattesyn, og med fare for forbedret kondisjon.
Besøkte Kristoffer en liten tur på styrkerommet, og det er gøy, jeg merker at jeg har blitt bittelitt sterkere.
Første dag på Møbelringencupen. Tilsynelatende godt organisert, men den gang ei? Selv positiv og fornøyd med kvelden, men flere mindre fornøyde fjes etter endt vakt grunnet uorganiserte pauser og lange vakter. Ja, men kjære venner, slik er dette yrket, det innebærer ansvar for egen komfort og mye, mye venting.
Hjemme fra vakt ved syvtiden, og en dag uten trening, er en kveld uten hvile eller ro i sjelen. Hyper duracellkanin som jeg var, ble Tony og Ferdinand med på joggetur, med 4 regler:
1. Uaktuelt å løpe fort
2. Ikke løp fra meg
3. Absolutt ikke tillatt å skremme meg
4. Ikke skrem hverandre, for da blir jeg redd, ergo kan det henvises til regel nr.3
Å løpe uten lykt satte mørket i et nytt lys...og vi sitter igjen med litt bedre nattesyn, og med fare for forbedret kondisjon.
Besøkte Kristoffer en liten tur på styrkerommet, og det er gøy, jeg merker at jeg har blitt bittelitt sterkere.
Fredly 20.11.09
Dag 98
Grunnet misunnelse på de to flinke guttene Tony og Martin som var oppe og jogget før frokost, ble jeg selv nødt til å ta meg en joggetur i valgfagtimen, for første gang i historien på Fredly alene uten mp3. Så mye å lytte til, så mye mer å oppdage. Og litt tregere uten rask rytme å forholde seg til.
Selskapslekene virket drøyt skremmende og vel intimt i starten, men fikk en roligere avslutning, og jeg føler meg trygg på å komme igjen til en slik time.
Grunnet høyt fravær, mas og stress, ble det i dag arrangert elevrådsmøte på korssamlingsrommet, i håp om at flere skulle dukke opp, og at folk skulle slå seg mer til ro og være konsentrert i diskusjoner. Det funket, mer eller mindre.
Etter å ha kommunisert med årboksforhandleren i hele formiddag, er jeg tom for luft, og klar for en rolig kveld. Jeg bør sove mer.
Grunnet misunnelse på de to flinke guttene Tony og Martin som var oppe og jogget før frokost, ble jeg selv nødt til å ta meg en joggetur i valgfagtimen, for første gang i historien på Fredly alene uten mp3. Så mye å lytte til, så mye mer å oppdage. Og litt tregere uten rask rytme å forholde seg til.
Selskapslekene virket drøyt skremmende og vel intimt i starten, men fikk en roligere avslutning, og jeg føler meg trygg på å komme igjen til en slik time.
Grunnet høyt fravær, mas og stress, ble det i dag arrangert elevrådsmøte på korssamlingsrommet, i håp om at flere skulle dukke opp, og at folk skulle slå seg mer til ro og være konsentrert i diskusjoner. Det funket, mer eller mindre.
Etter å ha kommunisert med årboksforhandleren i hele formiddag, er jeg tom for luft, og klar for en rolig kveld. Jeg bør sove mer.
onsdag 18. november 2009
Fredly 19.11.09
Dag 97
Sambandsteori og styrketrening med stipendiatene. Krampe i ryggen. Autsj. Det er lenge siden jeg har gitt så mye, kjent kroppen jobbe så hardt med sin egen styrke. I øyeblikket er det noe av det verste jeg noensinne har gjort, i det nest føles kroppen lett som en fjær.
Det å ikke få til, det å måtte gi seg av regelrett tomhet, det gjør så vondt langt inn i sjela, og jeg blir sint, sint på meg selv, for at jeg ikke er bedre. Slik er livet. En evig konkurranse, ikke bare med andre, men hovedsaklig med seg selv.
Sambandsteori og styrketrening med stipendiatene. Krampe i ryggen. Autsj. Det er lenge siden jeg har gitt så mye, kjent kroppen jobbe så hardt med sin egen styrke. I øyeblikket er det noe av det verste jeg noensinne har gjort, i det nest føles kroppen lett som en fjær.
Det å ikke få til, det å måtte gi seg av regelrett tomhet, det gjør så vondt langt inn i sjela, og jeg blir sint, sint på meg selv, for at jeg ikke er bedre. Slik er livet. En evig konkurranse, ikke bare med andre, men hovedsaklig med seg selv.
Fredly 18.11.09
Dag 96
Bussturen virket kortere enn tidligere, og selv ventetiden på neste buss var ikke ille. åÅ dytte opp kofferten til skolen fra bussholdeplassen var riktignok et prosjekt i seg selv, da det her er kaldere og mer is inn i Oslo. Sommerskoene har ingen fungerende antisklieffekt lenger.
Overraskende nok klarte faktisk Marthe og jeg å falle i dyp søvn frem til klokken 14. Da var det opp for å forvandles fra Knoll og Tott til Fin og Fjong.
Jeg er glad jeg ikke spiser kylling, for jeg tror nemlig den middagen ville ha kommet i retur da vi i linjefagsundervisningen på kvelden løp 7-8 km i stummende mørke, et stykke av løypen inne i skogen. Mørkredd, overtroisk og redd for spøkelser som jeg er, hadde jeg virkelig ikke lyst til å løpe på en sti i ulendt terreng midt blant trær og ville dyr, - men om jeg hadde noe valg? Nei, eneste alternativet var merknad om fravær. Uaktuelt. Overlykkelig og hoppende glad for at jeg faktisk fullførte, da resultatet ble første jente tilbake etter 1 time og 5 minutter.
Mestring!
Bussturen virket kortere enn tidligere, og selv ventetiden på neste buss var ikke ille. åÅ dytte opp kofferten til skolen fra bussholdeplassen var riktignok et prosjekt i seg selv, da det her er kaldere og mer is inn i Oslo. Sommerskoene har ingen fungerende antisklieffekt lenger.
Overraskende nok klarte faktisk Marthe og jeg å falle i dyp søvn frem til klokken 14. Da var det opp for å forvandles fra Knoll og Tott til Fin og Fjong.
Jeg er glad jeg ikke spiser kylling, for jeg tror nemlig den middagen ville ha kommet i retur da vi i linjefagsundervisningen på kvelden løp 7-8 km i stummende mørke, et stykke av løypen inne i skogen. Mørkredd, overtroisk og redd for spøkelser som jeg er, hadde jeg virkelig ikke lyst til å løpe på en sti i ulendt terreng midt blant trær og ville dyr, - men om jeg hadde noe valg? Nei, eneste alternativet var merknad om fravær. Uaktuelt. Overlykkelig og hoppende glad for at jeg faktisk fullførte, da resultatet ble første jente tilbake etter 1 time og 5 minutter.
Mestring!
Fredly 17.11.09
Dag 95
Det ble straks litt lite søvn i natt, men hva gjør vel det når far kommer med frokost på sengen, og regnværet der ute venter på å få et besøk? På tur ut i halvannen time, ikke på noen måte tungt, bare frigjørende og en lettelse jeg lenge har lett etter. Frie tanker, mange tanker, men ikke dystre tanker. En mellomting, en god balanse.
Et plagsomt besøk på eftermiddagen, før jeg fikk pakket sakene og ble hentet av far som brakte meg ned til bussterminalen. En magesmerte uten nåde kom plutselig, og takk for at det da var god plass på bussen slik at vi alle tre, Marthe, Cecilie og jeg kunne legge oss ned til å sove i hvert vårt sete.
Det ble straks litt lite søvn i natt, men hva gjør vel det når far kommer med frokost på sengen, og regnværet der ute venter på å få et besøk? På tur ut i halvannen time, ikke på noen måte tungt, bare frigjørende og en lettelse jeg lenge har lett etter. Frie tanker, mange tanker, men ikke dystre tanker. En mellomting, en god balanse.
Et plagsomt besøk på eftermiddagen, før jeg fikk pakket sakene og ble hentet av far som brakte meg ned til bussterminalen. En magesmerte uten nåde kom plutselig, og takk for at det da var god plass på bussen slik at vi alle tre, Marthe, Cecilie og jeg kunne legge oss ned til å sove i hvert vårt sete.
Fredly 16.11.09
Dag 94
Endelig en skikkelig hviledag, men lang søvn, god frokost, husvask og hjemmebesøk.
Til og med det å være på kanten til å kjede meg skulle jeg få oppleve på kvelden, og akkurat det kan jeg ikke huske sist jeg sto i fare for.
Jeg føler meg slapp, og slapper av.
...og det er en ukjent følelse, en god følelse, kjennes ut som noe jeg burde prøve å gjøre oftere.
Endelig en skikkelig hviledag, men lang søvn, god frokost, husvask og hjemmebesøk.
Til og med det å være på kanten til å kjede meg skulle jeg få oppleve på kvelden, og akkurat det kan jeg ikke huske sist jeg sto i fare for.
Jeg føler meg slapp, og slapper av.
...og det er en ukjent følelse, en god følelse, kjennes ut som noe jeg burde prøve å gjøre oftere.
Fredly 15.11.09
Dag 93
Ble servert en nødvendig morgenkaffe sammen med en god dose bra musikk og småpreik.
Litt senere på dagen besøkte jeg Ingvild, som lager verdens beste vafler! Også her ble det preiket, sladret og lyttet, - og skuldrene føles et par tonn lettere for bekymringer.
...Hellas!
Jeg kan ikke si annet enn at jeg digger Sørum, savner Sørum og likedan med innbyggerne.
Teater på Colletts café klokken 21. Et stille teater, til tross for mye bruk av musikk.
Et slikt teater man undrer seg bittelitt over i etterkant.
Ble servert en nødvendig morgenkaffe sammen med en god dose bra musikk og småpreik.
Litt senere på dagen besøkte jeg Ingvild, som lager verdens beste vafler! Også her ble det preiket, sladret og lyttet, - og skuldrene føles et par tonn lettere for bekymringer.
...Hellas!
Jeg kan ikke si annet enn at jeg digger Sørum, savner Sørum og likedan med innbyggerne.
Teater på Colletts café klokken 21. Et stille teater, til tross for mye bruk av musikk.
Et slikt teater man undrer seg bittelitt over i etterkant.
Fredly 14.11.09
Dag 92
Endelig den store gjenforeningsdagen! Første del av dagen gikk med til soving, soling og shopping. Slikt jeg sjelden bedriver.
En joggetur i slaps og sne fikk tankene vekk fra nervene for kvelden, det er tross alt omtrentlig seks år siden jeg så mange av de fjesene jeg i kveld skal møte igjen.
En heldig inkallelse av Olav til vors i kjeller'n, løsnet litt på stemningen og brøt den isen som måtte ha frosset igjen.
Igjen var jeg blant gutta jeg tilbrakte hele min barndom med, og det føltes rart, men på samme tid skikkelig bra å være i lag med dem igjen.
Hvor ellers enn den lokale kroa skulle vel maten ha blitt servert? Og hvor ellers enn hos Olav skulle det vært nach?
Sammentreffet gikk over all forventning, og jeg sovnet inn på et av Norges nydeligste gjesterom men en god følelse etter å ha møtt igjen særdeles gode venner.
Gjentakelse til neste år blir det, uten tvil.
Endelig den store gjenforeningsdagen! Første del av dagen gikk med til soving, soling og shopping. Slikt jeg sjelden bedriver.
En joggetur i slaps og sne fikk tankene vekk fra nervene for kvelden, det er tross alt omtrentlig seks år siden jeg så mange av de fjesene jeg i kveld skal møte igjen.
En heldig inkallelse av Olav til vors i kjeller'n, løsnet litt på stemningen og brøt den isen som måtte ha frosset igjen.
Igjen var jeg blant gutta jeg tilbrakte hele min barndom med, og det føltes rart, men på samme tid skikkelig bra å være i lag med dem igjen.
Hvor ellers enn den lokale kroa skulle vel maten ha blitt servert? Og hvor ellers enn hos Olav skulle det vært nach?
Sammentreffet gikk over all forventning, og jeg sovnet inn på et av Norges nydeligste gjesterom men en god følelse etter å ha møtt igjen særdeles gode venner.
Gjentakelse til neste år blir det, uten tvil.
Fredly 13.11.09
Dag 91
Ankom Oslo like over syv, overraskende våken. Fikk i meg en god frokost og hev meg i dusjen før jeg busset videre avgårde til Sørum. Bare én dag igjen til gjenforening med 7.klasse, og det kribler i magen, sommerfugllignende følelse.
På barneskolen fant vi ikke et eneste bilde av oss som barn, men det var derimot tydelig at vår klasse la grunnlaget for kunstkreativiteten ved skolen, da så å si alt av våre fellesprosjekter sto fremme og hang på veggene.
Lærerne hadde vanskelig for å kjenne igjen både Kim og meg, men da de først kom i snakk med oss var de vanskelige å stanse. Lærere lever visst i den tro at ethvert menneske skal lytte til deres foredrag om livet, lyset og veien til enhver tid.
Nevøen min var slettes ikke helt klar for jogging, men noe valg fikk han heller ikke. 2,5 km med mas og tjas fra tante skulle han pent få overleve. Det gikk bedre enn forventet, men jeg gleder meg til å komme hjem til jul for å se forbedrede resultater.
Etter litt overtalelse fra superIngvild, ble jeg med henne og hennes venner på kafé i Oslo. Og glad er jeg for at jeg slang meg med på kaffebesøk, for den gjengen der er en opplevelse jeg ikke vil gå glipp av!
Ankom Oslo like over syv, overraskende våken. Fikk i meg en god frokost og hev meg i dusjen før jeg busset videre avgårde til Sørum. Bare én dag igjen til gjenforening med 7.klasse, og det kribler i magen, sommerfugllignende følelse.
På barneskolen fant vi ikke et eneste bilde av oss som barn, men det var derimot tydelig at vår klasse la grunnlaget for kunstkreativiteten ved skolen, da så å si alt av våre fellesprosjekter sto fremme og hang på veggene.
Lærerne hadde vanskelig for å kjenne igjen både Kim og meg, men da de først kom i snakk med oss var de vanskelige å stanse. Lærere lever visst i den tro at ethvert menneske skal lytte til deres foredrag om livet, lyset og veien til enhver tid.
Nevøen min var slettes ikke helt klar for jogging, men noe valg fikk han heller ikke. 2,5 km med mas og tjas fra tante skulle han pent få overleve. Det gikk bedre enn forventet, men jeg gleder meg til å komme hjem til jul for å se forbedrede resultater.
Etter litt overtalelse fra superIngvild, ble jeg med henne og hennes venner på kafé i Oslo. Og glad er jeg for at jeg slang meg med på kaffebesøk, for den gjengen der er en opplevelse jeg ikke vil gå glipp av!
Fredly 12.11.09
Dag 90
En natt i egen seng før hjemreise gjorde godt i kropp og sjel, og var særdeles nødvendig, men mangelen på søvn og varme forrige natten merkes fremdeles.
Fredlylekene er alltid en slager, og fikk tiden til å gå før folk begynte å finne veien hjem.
Marthe og jeg hadde en lang hviledag på rommet, men vi holdt oss selv i gang, slik som alltid.
Klare for en lang busstur, forhåpentligvis med litt søvn underveis, det er mye å gjøre i morgen.
En natt i egen seng før hjemreise gjorde godt i kropp og sjel, og var særdeles nødvendig, men mangelen på søvn og varme forrige natten merkes fremdeles.
Fredlylekene er alltid en slager, og fikk tiden til å gå før folk begynte å finne veien hjem.
Marthe og jeg hadde en lang hviledag på rommet, men vi holdt oss selv i gang, slik som alltid.
Klare for en lang busstur, forhåpentligvis med litt søvn underveis, det er mye å gjøre i morgen.
torsdag 12. november 2009
Fredly 11.11.09
Dag 89
Forunderlig nok ble det ikke mye søvn. 15 minus. Hakkhakkhakk. Skjelv. Rull tett inntil nærmeste gode venn, og forsøk å trekke litt varme ut av vedkommende. Arnfinn kunne like gjerne kommet ridende på en hvit hest da han tente bålet tidlig på morningen. Da hadde jeg lengtet etter varme i mange timer, og han kom som den prinsen alle piker drømmer om. Endelig et bål å sitte ved igjen, endelig en normal pust, endelig gode, varme tanker, et normalt dunkende hjerte og smilende mennesker. Og klagende mennesker. Naturlig og lovlig nok. Vi på security leker faktisk friluftsliv, for dette har vi ikke peiling på.
Da solen igjen kom frem, stirret jeg utover vannet. Rimfrost. Is. Noe vakkert. Og filosofien trenger seg på;
Det er stunder som dette jeg savner, da naturen er så nær at virkelighetens kommersielle preg ikke setter spor, ikke engang enses. Det jeg frykter med religionen er at den overtar filosofiens plass. Tiden går heller til å takke for at ting er som de er, fremfor å tenke på hvorfor de er slik. Det var ikke et slikt år jeg ønsket, jeg søkte input, ord, erfaringer til hva som en gang skal kunne leses av alle. Akkurat i dag føles det som det er religionenen som er det fordummende vesen, og jeg skulle ønske jeg kunne tro uten å måtte bevise det, tro uten å ha dårlig samvittighet for å ikke ta meg tiden til det. Mitt hode har behov for noe annet, mine tanker har behov for å bli tenkt.
Forunderlig nok ble det ikke mye søvn. 15 minus. Hakkhakkhakk. Skjelv. Rull tett inntil nærmeste gode venn, og forsøk å trekke litt varme ut av vedkommende. Arnfinn kunne like gjerne kommet ridende på en hvit hest da han tente bålet tidlig på morningen. Da hadde jeg lengtet etter varme i mange timer, og han kom som den prinsen alle piker drømmer om. Endelig et bål å sitte ved igjen, endelig en normal pust, endelig gode, varme tanker, et normalt dunkende hjerte og smilende mennesker. Og klagende mennesker. Naturlig og lovlig nok. Vi på security leker faktisk friluftsliv, for dette har vi ikke peiling på.
Da solen igjen kom frem, stirret jeg utover vannet. Rimfrost. Is. Noe vakkert. Og filosofien trenger seg på;
Det er stunder som dette jeg savner, da naturen er så nær at virkelighetens kommersielle preg ikke setter spor, ikke engang enses. Det jeg frykter med religionen er at den overtar filosofiens plass. Tiden går heller til å takke for at ting er som de er, fremfor å tenke på hvorfor de er slik. Det var ikke et slikt år jeg ønsket, jeg søkte input, ord, erfaringer til hva som en gang skal kunne leses av alle. Akkurat i dag føles det som det er religionenen som er det fordummende vesen, og jeg skulle ønske jeg kunne tro uten å måtte bevise det, tro uten å ha dårlig samvittighet for å ikke ta meg tiden til det. Mitt hode har behov for noe annet, mine tanker har behov for å bli tenkt.
Fredly 10.11.09
Dag 88
Avreise til Svorkmo, uten mobil.
Det er lenge siden den har blitt lagt igjen noe sted, og kjære tid, så rart det var å være uten, - men også så godt! Mens medelever stadig dro opp mobilen for å snakke med ikke tilstedeværende bekjente, sjekke klokken, eller rett og slett fordi det har blitt en menneskelig uvane å stadig se på mobilen, så kunne jeg bruke de minuttene til å stirre varsomt inn i bålet, hvile på en god, vennlig, og tildels fremmed skulder, prate med mennesker jeg knapt nok har sett i øynene, og like dette, like det nye, det sjeldne, det jeg allerede nå kan si jeg kommer til å savne, og ser på som en mulighet, en tilstand som bare vil skje en gang i livet.
Allerede nå kan jeg våge og påstå at mitt år på folkehøgskole var det året jeg trivdes best, var best kjent med meg selv, og var tålmodig. Sistnevnte er et begrep som ellers ikke eksisterer i min verden.
Avreise til Svorkmo, uten mobil.
Det er lenge siden den har blitt lagt igjen noe sted, og kjære tid, så rart det var å være uten, - men også så godt! Mens medelever stadig dro opp mobilen for å snakke med ikke tilstedeværende bekjente, sjekke klokken, eller rett og slett fordi det har blitt en menneskelig uvane å stadig se på mobilen, så kunne jeg bruke de minuttene til å stirre varsomt inn i bålet, hvile på en god, vennlig, og tildels fremmed skulder, prate med mennesker jeg knapt nok har sett i øynene, og like dette, like det nye, det sjeldne, det jeg allerede nå kan si jeg kommer til å savne, og ser på som en mulighet, en tilstand som bare vil skje en gang i livet.
Allerede nå kan jeg våge og påstå at mitt år på folkehøgskole var det året jeg trivdes best, var best kjent med meg selv, og var tålmodig. Sistnevnte er et begrep som ellers ikke eksisterer i min verden.
tirsdag 10. november 2009
Fredly 09.11.09
Dag 87
Våknet opp i dag og kjente fort at et par timer til på øyet ikke hadde gjort noen verdens ting, men hvem kan vel motså en gitartime med Kjell? Nei, det var bare å komme seg opp av sengen, slepe med seg Marthemor til frokost og klimpre i vei på julesanger. Det kommer seg stadig!
Etter god overbevisning har jeg blitt medlem av Røde Kors, og vurderer å søke som delegat allerede til neste år. Hva jeg velger videre får tiden vise. Med litt hjelp fra åndelige makter og tilfeldigheter.
Kvelden ble lang, på samme tid som den gikk for fort. Slikt kan bare forstås om man selv går på folkehøgskole. Der er tiden et underlig vesen.
Våknet opp i dag og kjente fort at et par timer til på øyet ikke hadde gjort noen verdens ting, men hvem kan vel motså en gitartime med Kjell? Nei, det var bare å komme seg opp av sengen, slepe med seg Marthemor til frokost og klimpre i vei på julesanger. Det kommer seg stadig!
Etter god overbevisning har jeg blitt medlem av Røde Kors, og vurderer å søke som delegat allerede til neste år. Hva jeg velger videre får tiden vise. Med litt hjelp fra åndelige makter og tilfeldigheter.
Kvelden ble lang, på samme tid som den gikk for fort. Slikt kan bare forstås om man selv går på folkehøgskole. Der er tiden et underlig vesen.
Fredly 08.11.09
Dag 86
Hellige søndag!
Hele denne uken jeg vært tidlig våken, og i dag viste seg å ikke være noe unntak. Da de andre krabbet seg ut av sengen hadde jeg allerede vært våken noen timer, og den stillestunden brukte jeg til alt og ingenting. Jeg slo meg ned på korssamlingsrommet, og lot stillheten synke seg over sinn og sjel. Blogget, mailet, grublet. Tenker på at tiden står litt stille, og at den med det virker fordummende, at også jeg blir stående fast og ikke kommer videre.
En bok er på vei, og jeg håper at utkastet vil være ferdig før jul. Da skal jeg være fornøyd, og feire helligdagene med god samvittighet.
Etter seks timers arbeid i Nidarøhallen(Byåsen-Leipzig) var jeg temmelig sliten og klar for litt hvile. Da Marthes søster reiste hjem i dag, er det endelig tid for Skins igjen. Midtveis sovnet jeg, og tok en tidlig kveld i håp om å få ladet batteriene godt opp i løpet av natten. En stressende uke står i vente.
Hellige søndag!
Hele denne uken jeg vært tidlig våken, og i dag viste seg å ikke være noe unntak. Da de andre krabbet seg ut av sengen hadde jeg allerede vært våken noen timer, og den stillestunden brukte jeg til alt og ingenting. Jeg slo meg ned på korssamlingsrommet, og lot stillheten synke seg over sinn og sjel. Blogget, mailet, grublet. Tenker på at tiden står litt stille, og at den med det virker fordummende, at også jeg blir stående fast og ikke kommer videre.
En bok er på vei, og jeg håper at utkastet vil være ferdig før jul. Da skal jeg være fornøyd, og feire helligdagene med god samvittighet.
Etter seks timers arbeid i Nidarøhallen(Byåsen-Leipzig) var jeg temmelig sliten og klar for litt hvile. Da Marthes søster reiste hjem i dag, er det endelig tid for Skins igjen. Midtveis sovnet jeg, og tok en tidlig kveld i håp om å få ladet batteriene godt opp i løpet av natten. En stressende uke står i vente.
Fredly 07.11.09
Dag 85
Tok frokostoppvasken med gutta, Kristoffer, Jonte og Ole Aleksander. Aldri kunne noen ha fått meg til å tro at oppvask kunne være så moro! Det gikk som en lek, selv om jeg som rekrutt ble tildelt den alltid langtekkelige bordvasken. Ille ble det først ved lunsjen, da det ble servert makrell i tomat, - hvilket jeg ikke på noen som helst måte er begeistret for. Flykrasj skulle vært forbudt på felleskjøkken. Rett og slett generelt ikke tillatt i Norge. Og mens vi først er i gang, kan vi godt slutte med både kaviar og leverpostei også.
På kvelden hadde samtlige gutter på skolen stelt i stand et herlig opplegg for oss jenter med western som tema. Vi var alle kledd opp i jeans og rutete skjorter, og startet med alkoholfri vors på rommet til Fin & Fjong, også bedre kjent som Knoll og Tott. Da kom hele jentegjengen for å gjøre seg klare til westernkvelden hos oss, med musikk, masse sminke, latter, moro og sang. For ikke å snakke om den topp underholdende dansen vi øvde inn i håp om å kapre scenen i løpet av kvelden!
Vi må bare bøye oss i støvet for hva guttene har fått til. Hele kvelden var gjennomført fra ende til annen, og guttene hadde en attitude og holdning jeg ikke har sett maken til. Takk for en fantastisk
oppvartende og underholdene kveld, gutter!
Tok frokostoppvasken med gutta, Kristoffer, Jonte og Ole Aleksander. Aldri kunne noen ha fått meg til å tro at oppvask kunne være så moro! Det gikk som en lek, selv om jeg som rekrutt ble tildelt den alltid langtekkelige bordvasken. Ille ble det først ved lunsjen, da det ble servert makrell i tomat, - hvilket jeg ikke på noen som helst måte er begeistret for. Flykrasj skulle vært forbudt på felleskjøkken. Rett og slett generelt ikke tillatt i Norge. Og mens vi først er i gang, kan vi godt slutte med både kaviar og leverpostei også.
På kvelden hadde samtlige gutter på skolen stelt i stand et herlig opplegg for oss jenter med western som tema. Vi var alle kledd opp i jeans og rutete skjorter, og startet med alkoholfri vors på rommet til Fin & Fjong, også bedre kjent som Knoll og Tott. Da kom hele jentegjengen for å gjøre seg klare til westernkvelden hos oss, med musikk, masse sminke, latter, moro og sang. For ikke å snakke om den topp underholdende dansen vi øvde inn i håp om å kapre scenen i løpet av kvelden!
Vi må bare bøye oss i støvet for hva guttene har fått til. Hele kvelden var gjennomført fra ende til annen, og guttene hadde en attitude og holdning jeg ikke har sett maken til. Takk for en fantastisk
oppvartende og underholdene kveld, gutter!
lørdag 7. november 2009
Fredly 06.11.09
Dag 84
For første gang på Fredly har jeg såvidt vært borti tanken på å kjede meg. Flere av elevene er litt misfornøyd med lite opplegg på skolen, og for mange fritimer. Da går timene til trening, strikking og fjesing uten mening.
Pannekakene hjalp litt på humøret og stemningen blant elevene, men kun en times tid.
Heldigvis, vil jeg si, dro Eline og jeg på jobb på kvelden. Hvor tåpelig og kjedelig det enn måtte høres ut, så kan "Jul i Mummidalen" hjelpe svært på humøret på en heller dårlig dag!
Tilbake på skolen var latteren igjen returnert. Etter en sosial kveld i aulaen i hovedbygget kunne jeg legge meg blid og fornøyd med latter i sjelen.
"Og det ble kveld, og det ble morgen, andre dag."
...og i mellomtiden dukker Snusmumrikket og Sniff opp...
For første gang på Fredly har jeg såvidt vært borti tanken på å kjede meg. Flere av elevene er litt misfornøyd med lite opplegg på skolen, og for mange fritimer. Da går timene til trening, strikking og fjesing uten mening.
Pannekakene hjalp litt på humøret og stemningen blant elevene, men kun en times tid.
Heldigvis, vil jeg si, dro Eline og jeg på jobb på kvelden. Hvor tåpelig og kjedelig det enn måtte høres ut, så kan "Jul i Mummidalen" hjelpe svært på humøret på en heller dårlig dag!
Tilbake på skolen var latteren igjen returnert. Etter en sosial kveld i aulaen i hovedbygget kunne jeg legge meg blid og fornøyd med latter i sjelen.
"Og det ble kveld, og det ble morgen, andre dag."
...og i mellomtiden dukker Snusmumrikket og Sniff opp...
torsdag 5. november 2009
Fredly 05.11.09
Dag 83
Endelig en dag med hvile, - skulle tro man gledet seg til slikt, men realiteten for en duracellkanin som meg er litt annerledes. Da blir seks timer på skolebenken med kriminalteknikk som fag litt i drøyeste laget, selv om det er veldig interessante temaer, og viktige, ikke minst.
For å holde konsentrasjonen oppe har jeg igjen kastet meg over strikketøyet for å lage votter til "hvilket-navn-skal-ikke-nevnes-ennå". Kristoffer ble forøvrig tilsynelatende glad for sine, og nå venter jeg på post fra hans venn Sveinung, som jeg forholdsvis pent har bedt om å strikke et par til meg. Med litt flaks kan også jeg slippe å fryse på fingrene.
For å få utløp for oppsamlet energi var det nødvendig med en treningsøkt på slutten av dagen. Endelig tilbake i levelige rutiner.
Marthes søster, Lotte, har ankommet skolen. Jaggu har de like tendenser, og går nå under kallenavnene Marthe gresshoppe og Lotte loppe.
Marthe sover i lysende limegrønt sengetøy, og Lotte låner Marthes blå sovepose.
Og jeg er Emma med den rutete skjorten som Kine etter omstendelig mobbing skal låne på lørdag da guttene ved skolen arrangerer Cowboy/Cowgirlaften. Nå blir det wanted western for alle penga!
"Emma ser lyset skinne i mørket, men mørket tar ikke imot det."
Endelig en dag med hvile, - skulle tro man gledet seg til slikt, men realiteten for en duracellkanin som meg er litt annerledes. Da blir seks timer på skolebenken med kriminalteknikk som fag litt i drøyeste laget, selv om det er veldig interessante temaer, og viktige, ikke minst.
For å holde konsentrasjonen oppe har jeg igjen kastet meg over strikketøyet for å lage votter til "hvilket-navn-skal-ikke-nevnes-ennå". Kristoffer ble forøvrig tilsynelatende glad for sine, og nå venter jeg på post fra hans venn Sveinung, som jeg forholdsvis pent har bedt om å strikke et par til meg. Med litt flaks kan også jeg slippe å fryse på fingrene.
For å få utløp for oppsamlet energi var det nødvendig med en treningsøkt på slutten av dagen. Endelig tilbake i levelige rutiner.
Marthes søster, Lotte, har ankommet skolen. Jaggu har de like tendenser, og går nå under kallenavnene Marthe gresshoppe og Lotte loppe.
Marthe sover i lysende limegrønt sengetøy, og Lotte låner Marthes blå sovepose.
Og jeg er Emma med den rutete skjorten som Kine etter omstendelig mobbing skal låne på lørdag da guttene ved skolen arrangerer Cowboy/Cowgirlaften. Nå blir det wanted western for alle penga!
"Emma ser lyset skinne i mørket, men mørket tar ikke imot det."
Fredly 04.11.09
Dag 82
Det gjør vondt å le. Magemusklene lider etter treningen i går, og selv om det gir en god følelse av å virkelig ha gitt alt, hadde det vært greit å kunne bevege seg uten å føle en viss form for smerte.
1000 meter krål i pirbadet gjorde ikke saken så veldig mye bedre, den bare forflyttet følelsen av ømme muskler til andre steder. Med en sliten kropp og såre øyne etter et merkverdig klorvann er jeg temmelig sikker på at det blir en tidlig kveld og en god natt søvn etter jobb i Nidarøhallen. Byåsen - Gjøvik. En lett vunnet kamp!
Det gjør vondt å le. Magemusklene lider etter treningen i går, og selv om det gir en god følelse av å virkelig ha gitt alt, hadde det vært greit å kunne bevege seg uten å føle en viss form for smerte.
1000 meter krål i pirbadet gjorde ikke saken så veldig mye bedre, den bare forflyttet følelsen av ømme muskler til andre steder. Med en sliten kropp og såre øyne etter et merkverdig klorvann er jeg temmelig sikker på at det blir en tidlig kveld og en god natt søvn etter jobb i Nidarøhallen. Byåsen - Gjøvik. En lett vunnet kamp!
Fredly 03.11.09
Dag 81
Dagens trim kommer uten tvil til å kjennes på kroppen i morgen. Trening med TG, hvor vi således løp politihøgskoletesten(så mange runder du klarer på ti minutter, på en bane på 7x15 meter, og på hver av langsidene skal man legge seg ned på ryggen/magen), og videre hadde heftig styrketrening på mage med egenvekt. Denne gangen ble det 27 runder, og jeg gikk fra rommet med en liten skuff over meg selv, da jeg sist gang var oppe i 28. Nå som sist, kjentes det som om jeg var døden nær, det er slik det skal være når man løper til man virkelig og helt ærlig ikke har mer å gi.
Anne, Marthe(Møkkelgjerd) og jeg slo oss sammen til orientering etter lunsj. Vi var veldig gira og fullt klar for å finne alle postene. Da vi ikke klarte å finne den beryktede nummer 35, mistet vi så og si alt av mot og vilje, og Marthe snudde tvert da vi møtte på noen medelever, og slo følge med de hjem. Ikke lenge etter gjorde også Anne og jeg helomvendig, etter et mislykket forsøk på å finne post 16.
Det var da på veien hjem at noe hendte som ga oss grøsninger gjennom ryggraden, og en ekkel følelse av at noe var galt; ca. 15 minutter fra skogens lysning møtte vi på et ektepar. Han var kledd i rød, litt slitt jakke, dongeribukser og joggesko(asics), men mørk blondt, kort hår. Hun hadde sort langt, bølgete hår, og store svarte solbriller(det var overskyet...). Videre en stor rød dynejakke hvor lommene på magen så ut til å være fylt med gjenstander, en sort bukse som hang over hvite gummistøver med gule såler. Bak på ryggen hadde hun en forholdsvis liten og flatt sekk, laget av sort skinn.
Disse to stoppet oss, og lurte på hvor vi kom dersom de gikk der hvor vi kom fra. Som det er, fortalte vi at de ville komme til Svenskrommet, parkeringsplassen, at det bare var å følge den brede stien. Det syntes de hørtes ut som en fin tur, og trampet videre langs veien, i motsatt retning av hvor Anne og jeg nå var på vei, tilbake mot skolen. Rundt 10 meter bortenfor sto en trimkasse, og der hvor jeg kan notere navnet mitt, skribler jeg det ned, så jeg tok opp blokken fra postkassen hvor trimblokken lå. Så kom det antagelig ekteparet tilbake igjen, og stoppet nå for å snakke med oss. I begynnelsen falt dette seg helt naturlig, men vi ble etterhvert begge skeptiske, og begynte å observere(derfor de forholdsvis grundige beskrivelsene på personene ovenfor), da de spurte hvor vi kom fra, om vi var fra ungdomsskolen, om vi visste at det spøkte på Fredly, og om vi hadde hørt om drapet på travbanen like ved. Det er faktisk ikke slikt jeg ville ha diskutert med fremmede ungjenter i skogen. Jeg kjente at det grøss oppover ryggen. De var svært pratsomme, og vi var en stund engstelige for å måtte ta følge med dem tilbake til skolen, ja, vi gikk vel så langt som til å tvile på om vi i det hele tatt ville komme tilbake til skolen. Så gikk de endelig, og Anne og jeg ble stående en liten stund, halvnervøse, før vi ruslet, mer eller mindre paranoid innstilt, ned til grusveien. Da kunne vi pustet lettet ut, trodde vi, før en stikksag satte i gang med en voldsomt skjærende lyd og Anne hoppet 2 meter opp og bort. Det var litt av syn!
I krysset møtte jeg Marthemor som sto som en ispinne og ventet på meg. Vi tuslet ned til butikken og kjøpte...ja, det vanlige, snop, frukt, saft og snus. Med en god dose flaks og bra timing ble vi plukket opp av Ferdinand som i rette øyeblikk var på vei tilbake til skolen etter å ha vært hjemme for å bli frisk. Nesten. Dagen har ikke vært den samme uten, kram!
Dagens trim kommer uten tvil til å kjennes på kroppen i morgen. Trening med TG, hvor vi således løp politihøgskoletesten(så mange runder du klarer på ti minutter, på en bane på 7x15 meter, og på hver av langsidene skal man legge seg ned på ryggen/magen), og videre hadde heftig styrketrening på mage med egenvekt. Denne gangen ble det 27 runder, og jeg gikk fra rommet med en liten skuff over meg selv, da jeg sist gang var oppe i 28. Nå som sist, kjentes det som om jeg var døden nær, det er slik det skal være når man løper til man virkelig og helt ærlig ikke har mer å gi.
Anne, Marthe(Møkkelgjerd) og jeg slo oss sammen til orientering etter lunsj. Vi var veldig gira og fullt klar for å finne alle postene. Da vi ikke klarte å finne den beryktede nummer 35, mistet vi så og si alt av mot og vilje, og Marthe snudde tvert da vi møtte på noen medelever, og slo følge med de hjem. Ikke lenge etter gjorde også Anne og jeg helomvendig, etter et mislykket forsøk på å finne post 16.
Det var da på veien hjem at noe hendte som ga oss grøsninger gjennom ryggraden, og en ekkel følelse av at noe var galt; ca. 15 minutter fra skogens lysning møtte vi på et ektepar. Han var kledd i rød, litt slitt jakke, dongeribukser og joggesko(asics), men mørk blondt, kort hår. Hun hadde sort langt, bølgete hår, og store svarte solbriller(det var overskyet...). Videre en stor rød dynejakke hvor lommene på magen så ut til å være fylt med gjenstander, en sort bukse som hang over hvite gummistøver med gule såler. Bak på ryggen hadde hun en forholdsvis liten og flatt sekk, laget av sort skinn.
Disse to stoppet oss, og lurte på hvor vi kom dersom de gikk der hvor vi kom fra. Som det er, fortalte vi at de ville komme til Svenskrommet, parkeringsplassen, at det bare var å følge den brede stien. Det syntes de hørtes ut som en fin tur, og trampet videre langs veien, i motsatt retning av hvor Anne og jeg nå var på vei, tilbake mot skolen. Rundt 10 meter bortenfor sto en trimkasse, og der hvor jeg kan notere navnet mitt, skribler jeg det ned, så jeg tok opp blokken fra postkassen hvor trimblokken lå. Så kom det antagelig ekteparet tilbake igjen, og stoppet nå for å snakke med oss. I begynnelsen falt dette seg helt naturlig, men vi ble etterhvert begge skeptiske, og begynte å observere(derfor de forholdsvis grundige beskrivelsene på personene ovenfor), da de spurte hvor vi kom fra, om vi var fra ungdomsskolen, om vi visste at det spøkte på Fredly, og om vi hadde hørt om drapet på travbanen like ved. Det er faktisk ikke slikt jeg ville ha diskutert med fremmede ungjenter i skogen. Jeg kjente at det grøss oppover ryggen. De var svært pratsomme, og vi var en stund engstelige for å måtte ta følge med dem tilbake til skolen, ja, vi gikk vel så langt som til å tvile på om vi i det hele tatt ville komme tilbake til skolen. Så gikk de endelig, og Anne og jeg ble stående en liten stund, halvnervøse, før vi ruslet, mer eller mindre paranoid innstilt, ned til grusveien. Da kunne vi pustet lettet ut, trodde vi, før en stikksag satte i gang med en voldsomt skjærende lyd og Anne hoppet 2 meter opp og bort. Det var litt av syn!
I krysset møtte jeg Marthemor som sto som en ispinne og ventet på meg. Vi tuslet ned til butikken og kjøpte...ja, det vanlige, snop, frukt, saft og snus. Med en god dose flaks og bra timing ble vi plukket opp av Ferdinand som i rette øyeblikk var på vei tilbake til skolen etter å ha vært hjemme for å bli frisk. Nesten. Dagen har ikke vært den samme uten, kram!
mandag 2. november 2009
Fredly 02.11.09
Dag 80
I hele natt har vinden ult og klaget, som for å si ifra at noe er galt. Så våkner vi opp til nyheten om at ei 15 år gammel jente er drept av en 18 år gammel gutt her i Børsa. Mediene kaller ham mann, så fort man gjør andre noe vondt, blir en mann, er en selv offer, er en fremdeles gutt.
Drapsmannen er tatt i varetekt, og har tilstått drapet. Fremdeles ligger en det uhyggelig stemning over bygda, og det kommer det nok også til å gjøre en stund fremover. Vi bærer over med det, og gleder oss til fullmåne i natt, fremdeles med en advarende vind i luften.
Himmelen i ettermiddag var spektakulær, men et gulskjær jeg aldri har sett maken til. Det er nok av himmelfenomener her i Børsa. Når får vi se de uidentifiserte flyvende objektene, mon tro?
I hele natt har vinden ult og klaget, som for å si ifra at noe er galt. Så våkner vi opp til nyheten om at ei 15 år gammel jente er drept av en 18 år gammel gutt her i Børsa. Mediene kaller ham mann, så fort man gjør andre noe vondt, blir en mann, er en selv offer, er en fremdeles gutt.
Drapsmannen er tatt i varetekt, og har tilstått drapet. Fremdeles ligger en det uhyggelig stemning over bygda, og det kommer det nok også til å gjøre en stund fremover. Vi bærer over med det, og gleder oss til fullmåne i natt, fremdeles med en advarende vind i luften.
Himmelen i ettermiddag var spektakulær, men et gulskjær jeg aldri har sett maken til. Det er nok av himmelfenomener her i Børsa. Når får vi se de uidentifiserte flyvende objektene, mon tro?
Fredly 01.11.09
Dag 79
November er så trist og grå, men nyttig likevel. Det samme vil jeg si om bussturen hjem, for den var aldri så kjedelig, men allikevel nyttig, og nødvendig.
Strikkepinnen falt på gulvet, det var for langt til strømuttak, mp3-spilleren gikk tom for strøm, og boken var for lite gripende. Dermed sendte jeg haugevis av meldinger, og fikk endelig tiden til å skrive litt skikkelig, tenke igjennom ordene før de dannet hele setninger.
Irritert til tusen over nøtteknaskere og godterihypre fjortisjenter var det godt å være tilbake til Marthemor. Latteren satt løst, når gjorde den vel ikke det? Knoll og Tott er tilbake i aksjon, og i morgen blir det BØLL!
November er så trist og grå, men nyttig likevel. Det samme vil jeg si om bussturen hjem, for den var aldri så kjedelig, men allikevel nyttig, og nødvendig.
Strikkepinnen falt på gulvet, det var for langt til strømuttak, mp3-spilleren gikk tom for strøm, og boken var for lite gripende. Dermed sendte jeg haugevis av meldinger, og fikk endelig tiden til å skrive litt skikkelig, tenke igjennom ordene før de dannet hele setninger.
Irritert til tusen over nøtteknaskere og godterihypre fjortisjenter var det godt å være tilbake til Marthemor. Latteren satt løst, når gjorde den vel ikke det? Knoll og Tott er tilbake i aksjon, og i morgen blir det BØLL!
Fredly 31.10.09
Dag 78
Siste kvelden på jobb. Jeg er så utmattet og sliten at jeg vet ikke riktig hvor jeg skal gjøre av meg. Egentlig burde jeg etter jobb dratt hjem og lagt meg, men jeg er glad jeg sto ved og holdt for min bror hva jeg hadde lovet, og tok en tur innom på halloweenfesten.
Min eldste bror og jeg var begge enige om at den mellomste på en litt snurr er veldig kjekt når man skal forsøke å kontakte ham, for da er han plutselig vært ivrig på mobilen.
Bare et glass gikk med i løpet av kvelden, og hvem andre enn meg kunne ha tatt seg av det?
Da jeg overraskende nok for første gang så min bror i kjole(heksekostyme) ble jeg lettere skremt, for ikke å snakke om flau. Han om det, jeg visste han hadde det i seg;)
Siste kvelden på jobb. Jeg er så utmattet og sliten at jeg vet ikke riktig hvor jeg skal gjøre av meg. Egentlig burde jeg etter jobb dratt hjem og lagt meg, men jeg er glad jeg sto ved og holdt for min bror hva jeg hadde lovet, og tok en tur innom på halloweenfesten.
Min eldste bror og jeg var begge enige om at den mellomste på en litt snurr er veldig kjekt når man skal forsøke å kontakte ham, for da er han plutselig vært ivrig på mobilen.
Bare et glass gikk med i løpet av kvelden, og hvem andre enn meg kunne ha tatt seg av det?
Da jeg overraskende nok for første gang så min bror i kjole(heksekostyme) ble jeg lettere skremt, for ikke å snakke om flau. Han om det, jeg visste han hadde det i seg;)
Fredly 30.10.09
Dag 77
Det er helg, og Karl Johan forvandles til en eneste stor rølp. I Kirkegaten 34, i en bakgård, der finner du dundrende musikk og headbangere fra USA, Finnland og norden. De er ikke på langt nær så skumle som de ser ut til, de er tvert i mot elskverdige, nydelige sjeler, og hvor hardt de uansett prøver å skjule det, vil du som et oppegående menneske forstå i løpet av få minutters samtale med noen av disse, at mer eller mindre old scholl metallhuer er verdens beste folkeslag.
Det er helg, og Karl Johan forvandles til en eneste stor rølp. I Kirkegaten 34, i en bakgård, der finner du dundrende musikk og headbangere fra USA, Finnland og norden. De er ikke på langt nær så skumle som de ser ut til, de er tvert i mot elskverdige, nydelige sjeler, og hvor hardt de uansett prøver å skjule det, vil du som et oppegående menneske forstå i løpet av få minutters samtale med noen av disse, at mer eller mindre old scholl metallhuer er verdens beste folkeslag.
Fredly 29.10.09
Dag 76
Et par gode timer med søvn før jeg åkte rett avgårde til jobb, Sub scene holder igjen det årlige arrangementet Nordic Fest, kristen metalfestival. En god åpning, lite styr grunnet svært god organisering. Kvelden ble senere enn planlagt, jeg er urolig og får ikke sove. Fillern.
Et par gode timer med søvn før jeg åkte rett avgårde til jobb, Sub scene holder igjen det årlige arrangementet Nordic Fest, kristen metalfestival. En god åpning, lite styr grunnet svært god organisering. Kvelden ble senere enn planlagt, jeg er urolig og får ikke sove. Fillern.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
