Fredly 08.09.09

Dag 25

For en start på dagen, med intervalltrening på fotballbanen. 4 x 4 min med 3 minutters pause.
Kroppen skalv og føltes revet i stykker etterpå, hodet kjentes som om det var i ferd med å bli det nye "Big Bang".
Men herlig allikevel, når kroppen får roet seg!
Dagens aller beste opplevelse var klatringen i "stokken", ei ti meter høy gran som er kvistet for at vi skal kunne klatre opp i den for så å hoppe utfor og gripe tak i ei svinge. Du må skjønne vi er sikret, men når man står der på toppen og skjelver i bena og i hodet vises det hele tiden bilder om de verste hendelser du kan tenke deg om hva som vil skje hvis du faller, så stoler man like mye på den sikringen som da mor og far prøvde å overbevise deg om at julenissen virkelig finnes, selv om du hadde avslørt far med sin yndlingsparfyme og sine herlige lakksko på julaften, utkledd som den snille mannen i skjegg som gir deg gaver dersom du har oppført deg pent gjennom året som har gått.

For et adrealinkick! Det er lenge siden jeg har opplevd noe lignende, og antagelig blir det også en god stund til neste gang. Ubeskrivelig, men som jeg selv sa etter hoppet; "Var man ikke frelst før, så ble man det i hvert fall nå!" Og det er sant, den følelsen av at noen tar tak i deg og drar deg fremover mot pinnen tre meter bortenfor stammen, er virkelig tilstede, og det føles så bra!

Stor takk til en engasjerende og hylende Victor nede på fotballbanen, og en trygg Ida, samt en motiverende Torgrim. En herlig dag med minner som vil huskes på i lang tid fremover!