Fredly 10.09.09

Dag 27

Problem solved, ignoransen har herved avtatt. Takk og lov, for dette hadde jeg ikke holdt ut særlig lenger. Det føles godt å bare kunne snakke, uten andre forpliktelser. Et bekjentskap som ikke trenger å innebære annet enn gode minner, glade tanker og felles interesser.

Også i dag har grenser blitt pushet, for noen mer enn for andre. Rappelering 10 meter ned et stup midt i skumleste Børsaskogen. For meg var det største problemet den første kneika som til stadighet er like ille, da det for kroppen er unormalt å lene seg bakover utfor et stup. Rart det der!

Vi var så heldig å få grillmat ute i skogen, og slikt er alltid litt ekstra spesielt når det tilbredes på bål, særlig når bålet har blitt laget av kun naturens egne råvarer, samt en eske fyrstikker. Takk til TG for tips om bark og fyremåte!

Frisk luft og bålrøyk gjør noe med kropp og sjel, og det var nødvendig å hvile etter middag. Marthe var tilbake på skolen, og det var godt å igjen ha noen å snakke med. Og det var også på dette tidspunktet at ignoreringen avtok, og det var som om en ny verden åpnet seg for meg da dette skjedde. Plutselig sto jeg der med et åpent sinn, gode venner og muligheten til å ta kontakt, preike.

Senere på kvelden var det tid for Blåtur - vi ble kjørt opp i lia og sluppet ut i skogen i puljer på ti elever. Målet var et visst destinasjonspunkt to kilometer unna, gjennom tett skog i yr og gjørme. Dette var definitivt de lengste to kilometerene jeg har opplevd i hele midt liv, og vi brukt lang tid på å komme oss frem, av flere grunner;
det regnet.
det var bekmørkt.
det var svært ulendt terreng.
vi fikk kun bruke én eneste hodelykt på gruppen.
gjørme, røtter og vanndammer gjorde det vanskelig å holde et raskt tempo.
samtlige stipendiater ved skolen hadde kledd seg ut i horrible kostymer og gjorde som best de kunne å skremme oss langs stien, hvilket de gjorde hell og lykke med å gjennomføre strålende.

Det var virkelig ikke moro, helt seriøst, og opplevelsen av å gå med et redselsfylt sinn i en knapp time gjør noe med et menneske. Aggresjon, nervøsitet, sinne, en hel haug følelser som gir utløp i vold, tårer eller et voldsomt ordforråd.

Dagen derpå var det mulig å flire litt av det, men min idé om å gå på overnattingstur i Børsaskauen alene er herved lagt på hyllen. Det skjer ikke. Fantasien har fått nytt materiale å vokse på.