Fredly 06.09.09

Dag 23

Søndag, - god dag, hviledag, helligdag! Sist, men ikke minst, dagen derpå.
Etter at paracet var inntatt og nesten alle gjenstander som i løpet av natten på merkelig vis forsvant var funnet igjen, kom smilet tilbake på de fleste medelever.
Fikk skyss til Trondheim spektrum, hvor det var håndballcup. Lukten av håndballklister, svette garderober og ropende, engasjerte mennesker var spesiell, og skapte et savn etter lagsport, samholdet og tilhørigheten man der opplever. Ikke minst følelsen av mestring, seier. Sukk.

Soft is. Platekompaniet. Vandring. Foto. Trøtt. Søvn.

Prøver å la spontaniteten ta over en større del av livet mitt.

G.I.Jane. Har du ikke sett filmen, se den. Èn av to filmer(sett bortifra samtlige disneyfilmer) som får meg til å gråte, som handler om hva jeg ønsker å oppnå her i livet. Hvordan jeg virkelig skulle ønske ting var, at det hadde blitt. Slik jeg trodde min vei var.
Det handler om motivasjon, ære, respekt, frykt. Slikt som får meg til å glemme redselen for mørke, store speil, stillhet og vinduer. Noe som provoserer, men inspirerer.
Som gir en følelse av noe som mangler, men som jeg vet jeg fremdeles kan nå.

Livet er her, nå, - og det skal lekes!