søndag 21. mars 2010

Fredly 21.03.10

Dag 219

Dette er den første og eneste søndagen jeg har hatt fri hele dagen på Fredly. Stemningen er god, rolig, folk er i aktivitet på railen, og trekker ikke inn før magen rumler og maten står på bordet.
Enten vi vil det eller ei, så nærmer det seg faretruende slutten på året på Fredly - året som forandrer. Og har det egentlig forandret? De aller fleste vil nok svare ja, antagelig gjelder det også lærerne. Den personlige utviklingen har vokst, spiret og endret seg.
Elevene er fremdeles seg selv, om ikke i større grad enn hva de var første skoledag, de første ukene, ja, også månedene.
Mitt år på Fredly har vært en tidvis irriterende og plagsom berg-og dalbane. I slike tilfeller har jeg blitt nødt til å se meg over skuldrene og i hodet gjenta alt det gode som her har møtt meg. Jeg tenker ofte på "hva hvis" og "hvis om atte".
Og jeg ville slettes ikke vært for uten, i dette minisamfunnet av en skole har jeg lært mer om meg selv og andre enn hva jeg har gjort på lang tid.
En folkehøgskole er krevende å være på, både som elev, stipendiat og lærer. Aktivitet står alltid i fokus, og det å være lat er ikke et aktuelt eller diskutabelt tema ved skolen. Hver dag, hele tiden må man åpne seg selv for noe nytt, noe utfordrende, være seg moro eller skummelt, alltid må man gi litt av seg selv, og raskt oppdager man at man av nettopp det får så utrolig mye tilbake for innsatsen.
Noen ganger er nok nok, og kroppen sier stopp. Det gjorde det for meg ved juletider. Utbrent, utmattet, uten noe som helst av energi og rutte med eller gå på. Det føltes forferdelig å så fort jeg reiste meg like raskt bli dyttet ned i sengen igjen av egen hodepine, egen mangel på energi.
Så kom den etterlengtede energien tilbake, med et lite tilbakeslag, før den igjen forsvant, og jeg håper nå denne tilstanden holder seg unna en stund, for den gjør noe med meg, den drar meg ned i søla og får meg til å føle meg ubrukelig, ensom og utilstrekkelig. Aldri bra nok, deprimert, utestengt, skuffet og forlatt.
"Og alt dette er ekte følelser, men som ikke stemmer med virkeligheten."

Nå som jeg igjen har fått satt ting i perspektiv, og setter regelmessig av tid til å tømme meg for tanker og ideer med venner og familie, eller aller helst på papiret, er ikke verden fullt så surealistisk, og jeg trives i hverdagen igjen.
Nå er det godt å gå på folkehøgskole.

Av den grunn har jeg søkt meg videre som stipendiat, for jeg er ikke klar til å gi slipp på det her. En stilling som stipp vil være i stor grad annerledes, og ikke minst krevende, men på en annen måte enn i år. I år har jeg vært en av de som skal inkluderes, til neste år kan jeg kanskje være en av de som er med på å inkludere. Med litt flaks, gode ord og en overbevisning ovenfor både meg selv og lærere om at det er dette jeg virkelig vil til høsten.
...og det er det!

mandag 8. mars 2010

Fredly 02.03.10

Dag 200

I dag tidlig møtte Kristoffer og jeg opp på Oslo S med hver vår kaffekort for å redde Morten fra den store, skumle, skremmende byen. Raskt oppdaget Morten at byen ikke var faretruende, og ville straks ut på bytur, og slik ble det. Etter en god frokost dro vi oss opp til Holmenkollen og litt til, og spaserte et godt stykke tilbake for å få med oss den aller flotteste utsikten under den strålende solen og prikkfrie blå himmelen Morten tok med seg fra sørlandet.

Etter et kafébesøk på Egon dro vi videre til Haraldsheimen vandrerhjem for å se igjen samtlige av våre klassekamerater, og ble møtt med et annonsert tre timer langt foredrag.

Kvelden utspilte seg videre med godt humør i mitt hjem, med usedvanlig god stemning.
Jeg har savnet de bra folka her. De som for meg utgjør kjernen av Fredly, drivkraften, de som for øyeblikket er primus motor i livet mitt.

Fredly 27.02.10

Dag 197

I dag fikk Kristoffer hilse på Ingvild for første gang.
Det var...interessant.
Samme syntes nok også Kristoffer.
Han lever fremdeles, til opplysning.
Til tross for å ha blitt truet på livet med lommekniv.
Jeg har veldig snille venner. Sånn egentlig. De bare viser en litt merkelig form for omsorg iblant.

Fredly 24.02.10

Dag 194

Jeg er lei av OL-statuser på fjesboken. Vi får det med oss, det går i reprise, det er ikke nødvendig at ørtenhundre dytter interessene sine opp i fjes(bøk)ene våre.

Fredly 22.02.10

Dag 192

Har hatt en tildels overraskende bra dag fylt med etterlengtet energi og munterhet!

Fredly 19.02.10

Dag 189

Jeg har forsøkt å kjede meg.
Det funker ikke. Klarer ikke. Har ikke nubbesjans.

Fredly 18.02.10

Dag 188

En så absolutt nevneverdig severdighDet - RAMMSTEIN.

Jeg ankom i dag tidlig Oslo by, og har i hele dag gledet meg til å lytte til tonene av en mine favoritter. Signering ble vel gjennomført, og vi vandret stolte hjem med plater i hånda, klare for konsert. Altså, ikke jeg, men de fire jeg holdt hus for. Selv måtte jeg nøye meg med referat, bilder og filmsnutter, - og jeg gjør meg klar for Bergen 16.juni, og nok en Rammsteinkonsert, som også jeg skal få være med på!

Lykken er stor over å få huse fire gode gutter, som etter få timer hadde avreise på vei hjem igjen. Dette ble en bra start på vinterferien!

Fredly 15.02.10

Dag 185

Jeg frastøter meg teknologi. Den avskyr meg, det er jeg overbevist om.
Mobilen min har stukket av fra meg, og gjemt seg veldig godt.
Rotehue.

Fredly 14.02.10

Dag 184

Jeg er skikkelig, skikkelig, skikkelig autsj.
Jeg savner peppersprayen.

Fredly 13.02.09

Dag 183

Jeg vil ovenfor mine medelever, lærere og kollegaer beklage tomheten og mangel på glede, positivitet og energi.

Fredly 11.02.10

Dag 181

Jeg skal legge bort skrivingen en stund, og erstatter bokstaver, setninger og ord i sitt eget lille hode med bokstavkjeks jeg kan dele med venner og familie.

Fredly 09.02.10

Dag 179

Niende dag med intens hodepine er snart overstått.
Jeg vil ikke være gretten og negativ.

Fredly 08.02.10

Dag 178

Jeg er på åttende dagen med intens hodepine.
Gæh.

Kroppen har slått seg av, ytterligere enn nødvendig.

02.02.10

Dag 172

Jeg sitter stuck med årboktekster. Ja, jeg koser meg.

Jeg koser meg med organisering, delegering og mestringsfølelse ved fullført arbeid.

Fredly 01.02.10

Dag 171

Jeg gjør lekser.
På folkehøgskolen.
Gæææh.

Fredly 28.01.10

Dag 167

Min tålmodighet ble i dag utprøvd når det gjelder kaffeslurping, kaffelukt, kaffestønn og kaffesukk.

Jeg tror jeg har sluttet med å tenke så mye. Det er litt godt, på samme tid som det er frustrerende.

Jeg er et generelt vel organisert surrehue.

Og her slutter den daglige og stadig egenartet påkrevde bloggingen. Fra nå blir det kun en sjelden gang, i ny og ne, når det virkelig er noe nevneverdig i øyesyn.

Fredly 27.01.10

Dag 166

Det er alarmsystemer som står i hodet mitt om dagen, logiske plasseringer, nødvendige løsninger og praktiske alternativer.
Også om natten - jeg drømmer om den perfekt bygningen med sikkerhetstiltak som overgår alt og sprenger alle grenser.

Fredly 26.01.10

Dag 165

Vi er nå i gang med vekterkurset T3, og har blitt satt til å jobbe med praktiske oppgaver. Jeg har nok en gang og til en forandring satt meg selv frivillig i lederposisjon, og står til ansvar for den så definitivt beste gruppen med et usedvanlig godt forhold bestående av Carlos, Hege, Morten, Odd, Kristoffer og meg selv. Det kan rett og slett ikke bli bedre, enn når folk gjør som de får beskjed om og fremdeles stiller opp med et øyeblikkelig smil.

Fredly 25.01.10

Dag 164

GÆH.

Jeg funker ikke.

Jeg har i følge min far en tendens til å brenne lys i to ender, slik at det blir varmt når det kommer til midten.

Fredly 24.01.10

Dag 163

Nå er det bare 11 måneder igjen til jul.

Jeg trives best i store skjorter.

Fredly 23.01.10

Dag 162

Dagen startet med en god og fordømt nødvendig frokost på Egon.
Kommende åtte timer skal jeg ikke kommentere ytterlig, men det gikk over all forventning strålende å overleve bergenserens diskutable og svært informative snakk.

Byen kallet på ettermiddagen, den opplyst større månen, restaurantbesøk og hils til gode venner. Dette ble en spennende, søt, og stadig alkoholfri lørdag.

Fredly 22.01.10

Dag 161

Kristoffer og jeg planlegger ting. Vi er som et gammelt ektepar med svært godt bevarte barnlige tendenser.

I morgen blir det foredrag om terror på hotel Augustin i hele åtte timer. Det kunne ikke ha vært planlagt en bedre lørdag.

Og jeg har fått halvtårsgave. Som også er hemmelig.

Fredly 21.01.10

Dag 160

Jeg ble sprayet med pepperspray i dag.
Det gjorde skikkelig, skikkelig, skikkelig vondt.
Verst var følelsen av at smerten ikke så(SÅ - å, så sarkastisk) ut til å passere, etter to timer gjorde det fremdeles omtrentlig like vondt, og da hadde også neglespretten funnet seg godt tilrette. Etter tre timer åpnet jeg øynene, da for å se på videoen av meg selv like etter sprayingen. Og det var en filmsnutt som definitivt ikke skal havne på fjesboken, slik har jeg aldri sett meg selv før. Uberegnelig rolig, kald og mirakuløst høflig.
Setning 1: "Kan jeg få snyte meg?"
Setning 2: "Jeg liker ikke at det er biler her."
Setning 3: "Det gjør så inn i hel**tes vondt."

Heldigvis har ingen opptak av raseriutbruddet etter en times tid.
Å, så herlig å få ut en voldsom og kraftig oppsamling av følelsesladde minner og opplevelser.

Fredly 20.01.10

Dag 159

Jeg har ei hand å holde i
ei trygg og velstelt hand
handa gjør seg godt i mi
det er handa til en mann

Jeg skal ta jegerprøven.
Hva?
Jeg?
Ja.
Jøss.

Fredly 19.01.10

Dag 158

Jeg har allerede gått lei grønn te, og kommer til å ha syreskader på tennene innen fylte 20 år dersom seks kopper skal inntas hver dag, og jeg dropper derfor den såkalt sunne drikken.

Det skjedde noe skikkelig bra i dag, - noe som over tid har vist seg å være noe av det beste som har hendt meg. Og det er hemmelig.

Smil.

Fredly 18.01.10

Dag 157

Nå er jeg sliten.
Nå er jeg tom.
Nå må jeg ikke gjøre noe på en stund.
Nå er det estlandscafé. Jeg orker ikke, trekker meg tilbake, setter meg på gulvet, og kjenner at plankene holder meg nede, samtidig som taket dytter meg enda lenger ned.
Nå er det ikke mer å gi, det har sagt stopp.

Vi skrev gode ord til hverandre på papptallerken i dag. Jeg synes det er flott at det er plass til så mange gode ord på en papptallerken!

Fredly 17.01.10

Dag 156

Å. Nyttårsgalla overstått. Det gikk så bra. Det gikk så overraskende bra, at jeg kunne løpt til Thailand og tilbake igjen med flyet på ryggen. Folk hjalp til, stilte opp i flotte kjoler og stilige dresser, så mye vakkert på samme sted. God underholdning, vakre ord(annenhver gang) og nydelig dans. Og det uforglemmelige Manshowet til Even og Are, selvfølgelig, det må nevnes. Og dansen til jentene som hetset guttenes uvinnelige styrketrening.
Det var en herlig kveld, en kveld uten alkohol, en kveld med masse bra mennesker!

Fredly 16.01.09

Dag 155

Skolen dro på bowling i dag.
Thomas og jeg har nå opprettet en facebookgruppe hvor jeg har beskrevet bowling på følgende måte; "Det er stort sett hetero, store, eldre menn med gedigne ølvommer som bowler. Bowling er oppskrytt. Det finnes ikke moro. Det er pinlig berørende, frastøtende og horribelt. Og det kan ikke kalles sport på noen som helst måte. Bowlere kan ta seg en joggetur, deretter en banan OG en bolle!"
For ytterlig interesserte heter gruppen "Vi som hater "sporten" Bowling!"

Sjørøverkvelden var vel organisert og gjennomført med overraskende bra rekvisitter. Ros til spinn/PT som har jobbet hardt denne uken.

Fredly 15.01.10

Dag 154

Skolen er sterkt preget av helgens kommende hendelser; sjørøverkveld, nyttårsgalla og Estlandscafé. Alt på to ben er rimelig stresset med å skaffe antrekk, skrive taler, utøve underholdning og bake kaker. Slik er livet på Fredly til tider, stressende, og hysterisk hektisk, ofte på et slikt nivå at man ser frem til at arrangementene er overstått.

Fredly 14.01.10

Dag 153

Kriminalteknikk - det begynner å bli lange, men dog så lærerrike og givende dager.
Kroppen fungerer ikke etter ukens harde treningsøkter. Det gjør vondt absolutt over alt, helt ut i fingertuppene. Det blir en treningsfri helg, - uten tvil.

Fredly 13.01.10

Dag 152

Intervalltrening med den ivrige stipendiaten Camilla.
Hva kan vel bli verre?
Og på samme tid bedre.
På slutten av dagen kollapset samtlige, etter utallige anfall grunnet smerte, hyperventilering og dehydrering. Bena er smålig ødelagt i dag, og jeg tør ikke tenke på hvilket utfall morgendagen vil få.
Det føles tross alt det vonde ganske godt. Å være tom for energi. Tom for alt.
Vi hater Camilla - men elsker henne på samme tid, med sitater som "Mmmm, nå koser vi oss!"
og "Jeg har aldri hatt det så gøy, jeg!".
Vi vet godt hva vi hadde vært uten; en gjeng med unnasluntrende latsabber.

Fredly 12.01.10

Dag 151

Gruppe 2 security dro for å oppleve boksingens verden og kultur, og det var vel omtrent slik vi hadde sett det for oss; det handler om ære, respekt, aggresjon, røffhet, tøffhet, pågangsmot og ikke minst en smule galskap.
Vi dro alle hjem minst ett raseriutbrudd fattigere, med en dårlig holdning og voldelig, fiendtlig innstilling mot alle som kom i vår vei. Ikke minst var vi blålige og tårefattige etter slag fra medelever og Per Magne.

søndag 7. mars 2010

Fredly 11.01.10

Dag 150

En helt ordinær mandag, slik det bruker å være.
Det hender mandagene og fredagene går litt i surr på Fredly, - generelt er det egentlig vanskelig å holde styr på dager og datoer, det er fort lett å tro at en søndag er en onsdag, så fremt vi da ville hatt fri på en onsdag. Dagene er hva man gjør det til selv, men det er lett å se at de passerer fort, det er sikkert og visst. 150 dager på en folkehøgskole er ikke bare, bare. Det gjør noe med en.

Fredly 10.01.10

Dag 149

Det sier seg litt selv - etter en god kveld blant mange flotte mennesker, blir man sliten, alkohol eller ikke. Så nå - nå er det bare å ta tiden i bruk til trening og hvile, la kropp og tanker samle seg under trygge omgivelser på Fredly.

Fredly 09.01.10

Dag 148

Fyring i Bøndenes hus i Buvika tok overraskende lang tid, og det var med gode muligheter for frosne vi sto der og hev på kubbe etter kubbe. Endelig kjente vi at varmen begynte å feste seg i gulv, vegger og tak, og kunne begynne å ta av oss dynedress og ulltøy.

De tidligste elevene ankom ved fire-fem tiden, da vi ennå var litt uforberedt. Første gang når det gjelder alt, fører til et høyt nivå av stress og forvirring. Men vi kom oss i gang, på plass, og med et strålende humør; klare for en lang og god kveld.

Det skal sies at kvelden gikk over all forventning, og med godt vakthold fra edru medelever ble det en strålende aften alle så seg svært fornøyde med. Og hvem kunne vel ønsket seg bedre vaskehjelp enn av guttene Kristoffer og Roger, med et naturlig og sterkt fremstående talent for vasking!