Fredly 14.09.09

Dag 31

En dag jeg hadde håpet skulle gå litt saktere og være uten stress, men begrepet og utførelsen av høy stressfaktor er visst grunnleggende for min overlevelse i hverdagen, det er slik jeg gjennomfører det meste av hva jeg bedriver.

Tannlegen jeg var hos i dag, er den blideste jeg noen gang har vært borti. Hun sang, trallet, smilte og pratet, var tvers igjennom positiv. Det virket også ekte, ikke overfladisk og falskt. Slike mennesker fenger meg og er ytterst fascinerende. Folk som selv på en mandag morgen kan være imøtekommende og hyggelige er virkelig verdt å ha kjennskap til.

Ingvild! Røverdattera fra Sørums dype, mørke skau. Mimring om Hellas, viming i Oslos gater, snakk om politikk og ærlighet. Ei jente jeg virkelig liker å henge med!

Majorstuen ble oppdaget på egenhånd, et område i Oslo jeg føler jeg har tilbragt alt for lite tid de siste årene. Det har mye med fordommer å gjøre, og følelsen av å ikke høre til. De har en viss måte å te seg der på vestkanten, ofte overlegent og arrogant. Ja, nettopp dette mener jeg med fordommer, for det er ikke slik det er lenger, folk på Majorstuen er i stor grad nysgjerrige og åpne studenter. Innflyttere, tilflyttere. Importvare. Som er som alle oss andre.

Hjemreisen var brått slutt, og jeg har fått gjort bare halvparten av hva jeg skulle ønske.
Da sier jeg som jeg ofte gjør for å roe meg selv ned når det gjelder stressnivået; "Jeg tar'e imårra".