torsdag 13. mai 2010

Fredly 13.05.10

Dag 272

Jeg søkte om stilling som stipendiat på linjen Spinn/PT til høsten, selv om jeg var i stor tvil på å få stillingen, fordi jeg da nettopp hadde hatt en svært dårlig periode.
Nå er energien tilbake, og jeg har fått stillingen, og overlykkelig hoppet jeg rundt en uke etterpå.
De tre månedene før skolestart igjen skal nå nytes, med tur til utland og fjelltopper, vidder, skog og mark. Og ved siden av litt jobbing.
Slik så min søknad ut, som gjenspeiler skoleåret 2009/2010 som elev, og mitt syn på årets stipendiater, en gjeng vi har som forbilder, og som vi har å leve etter til høsten.

SØKNAD OM PLASS PÅ LEDERUTVIKLINGSLINJA SOM STIPENDIAT

Mitt først møte med Fredly folkehøgskole var med stipendiatene på skolen. De sto klare med åpne armer ved skolestart, og har siden da vært svært viktige for og deltagene i elevenes utvikling ved linjen, og i enkelte tilfeller også andre linjer på kryss av den hovedsaklige stipendiatrollens oppgave. gjennom hele året har de stilt sterkt som gode forbilder for elevene, og deres samhold, organisering og omsorg har med overbevisning gjort at jeg selv ønsker å stå i en slik posisjon ved Fredly folkehøgskole skoleåret 2010/2011.

Mitt år som elev på Fredly har bestått av sterke meninger og ærlighet, opplevelser, erfaringer, motgang, planlegging, glede, latter, svette, blod og tårer, - alt som hører med ved en folkehøgskole, og som også neste kull i ulik grad vil møte. Det å ha vært igjennom det som elev, samt å vite hvordan systemet mer eller mindre fungerer, vil gi muligheten til å være en god støttespiller og veileder for neste års kommende elever.

Jeg søker hele tiden nye utfordringer på leting etter mestringsfølelsen, men det er også menneskelig å møte seg selv i døren. Man kan ikke alltid lære av den andres feil. Min utfordring som stipendiat vil være å ikke ta på meg for mye ansvar, samt å holde tilbake litt på mine tidvis sterke meninger. Dette gjelder også meg personlig, ikke bare i en rolle som stipendiat.

Securitylinjen har bydd på store gleder og utfrodringer, men jeg ønsker et år på en mer fysisk krevende linje. Jeg har tidligere jobbet som aerobic- og styrkeinstruktør på treningssenter i Oslo, og dette var noe jeg likte svært godt, og ønsker å gjøre mer av. Et år som stipendiat på Spinn/PT hadde passet meg ypperlig, samtidig som jeg også vil kunne være fleksibel mellom linjene hvis ønskelig og ved behov, da særlig linjene Aerobic og Security.

Før jeg kom til Fredly høsten 2009 var jeg aktivt medlem i et kristent samfunn i Oslo, SUB church. Jeg savnet lenge tilværelsen i menigheten, men fant meg fort til rette blant andre kristne på skolen. Det var spennende å møte mennesker som er kristne på en litt annerledes måte, samt å komme i diskusjon om nettopp kristendommen. Er det noe mennesket antagelig aldri vil komme til enighet om, er det religion, og det er nettopp dette som gjør det så drivende interessant. Som stipendiat vil jeg kunne stå klar til å møte både kristne og ikke-kristne, jeg kan være åpen for å snakke om mine personlige holdninger og opplevelser i forhold til det, være en god lytter, samt å ta i betraktning det generelt grunnleggende i religionen.
Korssamlingene ble for mitt vedkommende i år litt for følelsesladde og personlig treffende, men jeg deltar til neste år gjerne, både aktivt og passivt. Samtalegruppene har jeg derimot nytt veldig godt av, og håper ved en eventuell stipendiatrolle at også vi vil få muligheten til å være med på disse, eller noe lignende.

Som stipendiat i en såkalt leder-/lærerrolle, vil jeg finne frem det aller beste i meg selv, og utøve mitt aller beste for at både elever, andre stipendiater og lærere skal trives så godt som mulig, uten å glemme meg selv i min omsorg for andre.
Det er, hvis mulig, ønskelig fra min side å kunne ha noe tid til jobb ved siden av enkelte kvelder, både for å ikke glemme erfaringen fra Security, og av økonomiske grunner. For meg ligger også tanken om at et bredt spekter med erfaring i hverdagen skaper bedre, mer rutinerte og allsidige mennesker, - akkurat hva jeg selv higer etter.

Jeg er, som jeg selv ser det, et ærlig pliktoppfyllende ordensmenneske som vet hva jeg vil, og gir alt når jeg må og står midt i det, - og akkurat nå står jeg i en situasjon der et år på Fredly folkehøgskole som stipendiat er akkurat hva jeg vil bruke min energi og mine krefter på, og hvor min tilhørighet for øyeblikket er, og ikke er klar til å gi slipp på skolens trygge og egne samfunn.

Fredly 13.05.10

Dag 272



Jeg går ikke lenger på Fredly.

Skoleåret er over, det er fem dager siden avslutning.

Det var én av de mest triste dagene i hele mitt liv. Ikke bare med tanke på det jeg nå forlater, men hovedsaklig de tre månedene ferie som nå venter. Da jeg skal forsøke å være voksen, ta ansvar for å holde orden i leiligheten, skaffe meg jobb og få system på klesskap, papirer, bøker og ting. Forholde seg til både kjente og ukjente mennesker, bli kjent med nye og noe nytt.

Finne igjen meg selv, - og energien min. Jeg er tom.



Snakket akkurat med Marthe Aaserud på msn. Jeg savner henne. Savner rommet. Stemningen. Å ligge og prate sammen til langt på natt. Godheten og omsorgen hennes. Musikken. Smash og Cola. Tyggisfester. Klærne. Alpefett. Brilleskille. Solarium. Diktskriving. Shopping. Gutter. Trening. Hårfarge. Ski. Kjell. Brett/Ski/Surf. Hurra meg rundt og jippi Japan klikkmix.

Dette er Marthe i et nøtteskall. Dette er det jeg savner i hverdagen min.

søndag 21. mars 2010

Fredly 21.03.10

Dag 219

Dette er den første og eneste søndagen jeg har hatt fri hele dagen på Fredly. Stemningen er god, rolig, folk er i aktivitet på railen, og trekker ikke inn før magen rumler og maten står på bordet.
Enten vi vil det eller ei, så nærmer det seg faretruende slutten på året på Fredly - året som forandrer. Og har det egentlig forandret? De aller fleste vil nok svare ja, antagelig gjelder det også lærerne. Den personlige utviklingen har vokst, spiret og endret seg.
Elevene er fremdeles seg selv, om ikke i større grad enn hva de var første skoledag, de første ukene, ja, også månedene.
Mitt år på Fredly har vært en tidvis irriterende og plagsom berg-og dalbane. I slike tilfeller har jeg blitt nødt til å se meg over skuldrene og i hodet gjenta alt det gode som her har møtt meg. Jeg tenker ofte på "hva hvis" og "hvis om atte".
Og jeg ville slettes ikke vært for uten, i dette minisamfunnet av en skole har jeg lært mer om meg selv og andre enn hva jeg har gjort på lang tid.
En folkehøgskole er krevende å være på, både som elev, stipendiat og lærer. Aktivitet står alltid i fokus, og det å være lat er ikke et aktuelt eller diskutabelt tema ved skolen. Hver dag, hele tiden må man åpne seg selv for noe nytt, noe utfordrende, være seg moro eller skummelt, alltid må man gi litt av seg selv, og raskt oppdager man at man av nettopp det får så utrolig mye tilbake for innsatsen.
Noen ganger er nok nok, og kroppen sier stopp. Det gjorde det for meg ved juletider. Utbrent, utmattet, uten noe som helst av energi og rutte med eller gå på. Det føltes forferdelig å så fort jeg reiste meg like raskt bli dyttet ned i sengen igjen av egen hodepine, egen mangel på energi.
Så kom den etterlengtede energien tilbake, med et lite tilbakeslag, før den igjen forsvant, og jeg håper nå denne tilstanden holder seg unna en stund, for den gjør noe med meg, den drar meg ned i søla og får meg til å føle meg ubrukelig, ensom og utilstrekkelig. Aldri bra nok, deprimert, utestengt, skuffet og forlatt.
"Og alt dette er ekte følelser, men som ikke stemmer med virkeligheten."

Nå som jeg igjen har fått satt ting i perspektiv, og setter regelmessig av tid til å tømme meg for tanker og ideer med venner og familie, eller aller helst på papiret, er ikke verden fullt så surealistisk, og jeg trives i hverdagen igjen.
Nå er det godt å gå på folkehøgskole.

Av den grunn har jeg søkt meg videre som stipendiat, for jeg er ikke klar til å gi slipp på det her. En stilling som stipp vil være i stor grad annerledes, og ikke minst krevende, men på en annen måte enn i år. I år har jeg vært en av de som skal inkluderes, til neste år kan jeg kanskje være en av de som er med på å inkludere. Med litt flaks, gode ord og en overbevisning ovenfor både meg selv og lærere om at det er dette jeg virkelig vil til høsten.
...og det er det!

mandag 8. mars 2010

Fredly 02.03.10

Dag 200

I dag tidlig møtte Kristoffer og jeg opp på Oslo S med hver vår kaffekort for å redde Morten fra den store, skumle, skremmende byen. Raskt oppdaget Morten at byen ikke var faretruende, og ville straks ut på bytur, og slik ble det. Etter en god frokost dro vi oss opp til Holmenkollen og litt til, og spaserte et godt stykke tilbake for å få med oss den aller flotteste utsikten under den strålende solen og prikkfrie blå himmelen Morten tok med seg fra sørlandet.

Etter et kafébesøk på Egon dro vi videre til Haraldsheimen vandrerhjem for å se igjen samtlige av våre klassekamerater, og ble møtt med et annonsert tre timer langt foredrag.

Kvelden utspilte seg videre med godt humør i mitt hjem, med usedvanlig god stemning.
Jeg har savnet de bra folka her. De som for meg utgjør kjernen av Fredly, drivkraften, de som for øyeblikket er primus motor i livet mitt.

Fredly 27.02.10

Dag 197

I dag fikk Kristoffer hilse på Ingvild for første gang.
Det var...interessant.
Samme syntes nok også Kristoffer.
Han lever fremdeles, til opplysning.
Til tross for å ha blitt truet på livet med lommekniv.
Jeg har veldig snille venner. Sånn egentlig. De bare viser en litt merkelig form for omsorg iblant.

Fredly 24.02.10

Dag 194

Jeg er lei av OL-statuser på fjesboken. Vi får det med oss, det går i reprise, det er ikke nødvendig at ørtenhundre dytter interessene sine opp i fjes(bøk)ene våre.

Fredly 22.02.10

Dag 192

Har hatt en tildels overraskende bra dag fylt med etterlengtet energi og munterhet!