Dag 272
Jeg søkte om stilling som stipendiat på linjen Spinn/PT til høsten, selv om jeg var i stor tvil på å få stillingen, fordi jeg da nettopp hadde hatt en svært dårlig periode.
Nå er energien tilbake, og jeg har fått stillingen, og overlykkelig hoppet jeg rundt en uke etterpå.
De tre månedene før skolestart igjen skal nå nytes, med tur til utland og fjelltopper, vidder, skog og mark. Og ved siden av litt jobbing.
Slik så min søknad ut, som gjenspeiler skoleåret 2009/2010 som elev, og mitt syn på årets stipendiater, en gjeng vi har som forbilder, og som vi har å leve etter til høsten.
SØKNAD OM PLASS PÅ LEDERUTVIKLINGSLINJA SOM STIPENDIAT
Mitt først møte med Fredly folkehøgskole var med stipendiatene på skolen. De sto klare med åpne armer ved skolestart, og har siden da vært svært viktige for og deltagene i elevenes utvikling ved linjen, og i enkelte tilfeller også andre linjer på kryss av den hovedsaklige stipendiatrollens oppgave. gjennom hele året har de stilt sterkt som gode forbilder for elevene, og deres samhold, organisering og omsorg har med overbevisning gjort at jeg selv ønsker å stå i en slik posisjon ved Fredly folkehøgskole skoleåret 2010/2011.
Mitt år som elev på Fredly har bestått av sterke meninger og ærlighet, opplevelser, erfaringer, motgang, planlegging, glede, latter, svette, blod og tårer, - alt som hører med ved en folkehøgskole, og som også neste kull i ulik grad vil møte. Det å ha vært igjennom det som elev, samt å vite hvordan systemet mer eller mindre fungerer, vil gi muligheten til å være en god støttespiller og veileder for neste års kommende elever.
Jeg søker hele tiden nye utfordringer på leting etter mestringsfølelsen, men det er også menneskelig å møte seg selv i døren. Man kan ikke alltid lære av den andres feil. Min utfordring som stipendiat vil være å ikke ta på meg for mye ansvar, samt å holde tilbake litt på mine tidvis sterke meninger. Dette gjelder også meg personlig, ikke bare i en rolle som stipendiat.
Securitylinjen har bydd på store gleder og utfrodringer, men jeg ønsker et år på en mer fysisk krevende linje. Jeg har tidligere jobbet som aerobic- og styrkeinstruktør på treningssenter i Oslo, og dette var noe jeg likte svært godt, og ønsker å gjøre mer av. Et år som stipendiat på Spinn/PT hadde passet meg ypperlig, samtidig som jeg også vil kunne være fleksibel mellom linjene hvis ønskelig og ved behov, da særlig linjene Aerobic og Security.
Før jeg kom til Fredly høsten 2009 var jeg aktivt medlem i et kristent samfunn i Oslo, SUB church. Jeg savnet lenge tilværelsen i menigheten, men fant meg fort til rette blant andre kristne på skolen. Det var spennende å møte mennesker som er kristne på en litt annerledes måte, samt å komme i diskusjon om nettopp kristendommen. Er det noe mennesket antagelig aldri vil komme til enighet om, er det religion, og det er nettopp dette som gjør det så drivende interessant. Som stipendiat vil jeg kunne stå klar til å møte både kristne og ikke-kristne, jeg kan være åpen for å snakke om mine personlige holdninger og opplevelser i forhold til det, være en god lytter, samt å ta i betraktning det generelt grunnleggende i religionen.
Korssamlingene ble for mitt vedkommende i år litt for følelsesladde og personlig treffende, men jeg deltar til neste år gjerne, både aktivt og passivt. Samtalegruppene har jeg derimot nytt veldig godt av, og håper ved en eventuell stipendiatrolle at også vi vil få muligheten til å være med på disse, eller noe lignende.
Som stipendiat i en såkalt leder-/lærerrolle, vil jeg finne frem det aller beste i meg selv, og utøve mitt aller beste for at både elever, andre stipendiater og lærere skal trives så godt som mulig, uten å glemme meg selv i min omsorg for andre.
Det er, hvis mulig, ønskelig fra min side å kunne ha noe tid til jobb ved siden av enkelte kvelder, både for å ikke glemme erfaringen fra Security, og av økonomiske grunner. For meg ligger også tanken om at et bredt spekter med erfaring i hverdagen skaper bedre, mer rutinerte og allsidige mennesker, - akkurat hva jeg selv higer etter.
Jeg er, som jeg selv ser det, et ærlig pliktoppfyllende ordensmenneske som vet hva jeg vil, og gir alt når jeg må og står midt i det, - og akkurat nå står jeg i en situasjon der et år på Fredly folkehøgskole som stipendiat er akkurat hva jeg vil bruke min energi og mine krefter på, og hvor min tilhørighet for øyeblikket er, og ikke er klar til å gi slipp på skolens trygge og egne samfunn.
torsdag 13. mai 2010
Fredly 13.05.10
Dag 272
Jeg går ikke lenger på Fredly.
Skoleåret er over, det er fem dager siden avslutning.
Det var én av de mest triste dagene i hele mitt liv. Ikke bare med tanke på det jeg nå forlater, men hovedsaklig de tre månedene ferie som nå venter. Da jeg skal forsøke å være voksen, ta ansvar for å holde orden i leiligheten, skaffe meg jobb og få system på klesskap, papirer, bøker og ting. Forholde seg til både kjente og ukjente mennesker, bli kjent med nye og noe nytt.
Finne igjen meg selv, - og energien min. Jeg er tom.
Snakket akkurat med Marthe Aaserud på msn. Jeg savner henne. Savner rommet. Stemningen. Å ligge og prate sammen til langt på natt. Godheten og omsorgen hennes. Musikken. Smash og Cola. Tyggisfester. Klærne. Alpefett. Brilleskille. Solarium. Diktskriving. Shopping. Gutter. Trening. Hårfarge. Ski. Kjell. Brett/Ski/Surf. Hurra meg rundt og jippi Japan klikkmix.
Dette er Marthe i et nøtteskall. Dette er det jeg savner i hverdagen min.
Jeg går ikke lenger på Fredly.
Skoleåret er over, det er fem dager siden avslutning.
Det var én av de mest triste dagene i hele mitt liv. Ikke bare med tanke på det jeg nå forlater, men hovedsaklig de tre månedene ferie som nå venter. Da jeg skal forsøke å være voksen, ta ansvar for å holde orden i leiligheten, skaffe meg jobb og få system på klesskap, papirer, bøker og ting. Forholde seg til både kjente og ukjente mennesker, bli kjent med nye og noe nytt.
Finne igjen meg selv, - og energien min. Jeg er tom.
Snakket akkurat med Marthe Aaserud på msn. Jeg savner henne. Savner rommet. Stemningen. Å ligge og prate sammen til langt på natt. Godheten og omsorgen hennes. Musikken. Smash og Cola. Tyggisfester. Klærne. Alpefett. Brilleskille. Solarium. Diktskriving. Shopping. Gutter. Trening. Hårfarge. Ski. Kjell. Brett/Ski/Surf. Hurra meg rundt og jippi Japan klikkmix.
Dette er Marthe i et nøtteskall. Dette er det jeg savner i hverdagen min.
søndag 21. mars 2010
Fredly 21.03.10
Dag 219
Dette er den første og eneste søndagen jeg har hatt fri hele dagen på Fredly. Stemningen er god, rolig, folk er i aktivitet på railen, og trekker ikke inn før magen rumler og maten står på bordet.
Enten vi vil det eller ei, så nærmer det seg faretruende slutten på året på Fredly - året som forandrer. Og har det egentlig forandret? De aller fleste vil nok svare ja, antagelig gjelder det også lærerne. Den personlige utviklingen har vokst, spiret og endret seg.
Elevene er fremdeles seg selv, om ikke i større grad enn hva de var første skoledag, de første ukene, ja, også månedene.
Mitt år på Fredly har vært en tidvis irriterende og plagsom berg-og dalbane. I slike tilfeller har jeg blitt nødt til å se meg over skuldrene og i hodet gjenta alt det gode som her har møtt meg. Jeg tenker ofte på "hva hvis" og "hvis om atte".
Og jeg ville slettes ikke vært for uten, i dette minisamfunnet av en skole har jeg lært mer om meg selv og andre enn hva jeg har gjort på lang tid.
En folkehøgskole er krevende å være på, både som elev, stipendiat og lærer. Aktivitet står alltid i fokus, og det å være lat er ikke et aktuelt eller diskutabelt tema ved skolen. Hver dag, hele tiden må man åpne seg selv for noe nytt, noe utfordrende, være seg moro eller skummelt, alltid må man gi litt av seg selv, og raskt oppdager man at man av nettopp det får så utrolig mye tilbake for innsatsen.
Noen ganger er nok nok, og kroppen sier stopp. Det gjorde det for meg ved juletider. Utbrent, utmattet, uten noe som helst av energi og rutte med eller gå på. Det føltes forferdelig å så fort jeg reiste meg like raskt bli dyttet ned i sengen igjen av egen hodepine, egen mangel på energi.
Så kom den etterlengtede energien tilbake, med et lite tilbakeslag, før den igjen forsvant, og jeg håper nå denne tilstanden holder seg unna en stund, for den gjør noe med meg, den drar meg ned i søla og får meg til å føle meg ubrukelig, ensom og utilstrekkelig. Aldri bra nok, deprimert, utestengt, skuffet og forlatt.
"Og alt dette er ekte følelser, men som ikke stemmer med virkeligheten."
Nå som jeg igjen har fått satt ting i perspektiv, og setter regelmessig av tid til å tømme meg for tanker og ideer med venner og familie, eller aller helst på papiret, er ikke verden fullt så surealistisk, og jeg trives i hverdagen igjen.
Nå er det godt å gå på folkehøgskole.
Av den grunn har jeg søkt meg videre som stipendiat, for jeg er ikke klar til å gi slipp på det her. En stilling som stipp vil være i stor grad annerledes, og ikke minst krevende, men på en annen måte enn i år. I år har jeg vært en av de som skal inkluderes, til neste år kan jeg kanskje være en av de som er med på å inkludere. Med litt flaks, gode ord og en overbevisning ovenfor både meg selv og lærere om at det er dette jeg virkelig vil til høsten.
...og det er det!
Dette er den første og eneste søndagen jeg har hatt fri hele dagen på Fredly. Stemningen er god, rolig, folk er i aktivitet på railen, og trekker ikke inn før magen rumler og maten står på bordet.
Enten vi vil det eller ei, så nærmer det seg faretruende slutten på året på Fredly - året som forandrer. Og har det egentlig forandret? De aller fleste vil nok svare ja, antagelig gjelder det også lærerne. Den personlige utviklingen har vokst, spiret og endret seg.
Elevene er fremdeles seg selv, om ikke i større grad enn hva de var første skoledag, de første ukene, ja, også månedene.
Mitt år på Fredly har vært en tidvis irriterende og plagsom berg-og dalbane. I slike tilfeller har jeg blitt nødt til å se meg over skuldrene og i hodet gjenta alt det gode som her har møtt meg. Jeg tenker ofte på "hva hvis" og "hvis om atte".
Og jeg ville slettes ikke vært for uten, i dette minisamfunnet av en skole har jeg lært mer om meg selv og andre enn hva jeg har gjort på lang tid.
En folkehøgskole er krevende å være på, både som elev, stipendiat og lærer. Aktivitet står alltid i fokus, og det å være lat er ikke et aktuelt eller diskutabelt tema ved skolen. Hver dag, hele tiden må man åpne seg selv for noe nytt, noe utfordrende, være seg moro eller skummelt, alltid må man gi litt av seg selv, og raskt oppdager man at man av nettopp det får så utrolig mye tilbake for innsatsen.
Noen ganger er nok nok, og kroppen sier stopp. Det gjorde det for meg ved juletider. Utbrent, utmattet, uten noe som helst av energi og rutte med eller gå på. Det føltes forferdelig å så fort jeg reiste meg like raskt bli dyttet ned i sengen igjen av egen hodepine, egen mangel på energi.
Så kom den etterlengtede energien tilbake, med et lite tilbakeslag, før den igjen forsvant, og jeg håper nå denne tilstanden holder seg unna en stund, for den gjør noe med meg, den drar meg ned i søla og får meg til å føle meg ubrukelig, ensom og utilstrekkelig. Aldri bra nok, deprimert, utestengt, skuffet og forlatt.
"Og alt dette er ekte følelser, men som ikke stemmer med virkeligheten."
Nå som jeg igjen har fått satt ting i perspektiv, og setter regelmessig av tid til å tømme meg for tanker og ideer med venner og familie, eller aller helst på papiret, er ikke verden fullt så surealistisk, og jeg trives i hverdagen igjen.
Nå er det godt å gå på folkehøgskole.
Av den grunn har jeg søkt meg videre som stipendiat, for jeg er ikke klar til å gi slipp på det her. En stilling som stipp vil være i stor grad annerledes, og ikke minst krevende, men på en annen måte enn i år. I år har jeg vært en av de som skal inkluderes, til neste år kan jeg kanskje være en av de som er med på å inkludere. Med litt flaks, gode ord og en overbevisning ovenfor både meg selv og lærere om at det er dette jeg virkelig vil til høsten.
...og det er det!
mandag 8. mars 2010
Fredly 02.03.10
Dag 200
I dag tidlig møtte Kristoffer og jeg opp på Oslo S med hver vår kaffekort for å redde Morten fra den store, skumle, skremmende byen. Raskt oppdaget Morten at byen ikke var faretruende, og ville straks ut på bytur, og slik ble det. Etter en god frokost dro vi oss opp til Holmenkollen og litt til, og spaserte et godt stykke tilbake for å få med oss den aller flotteste utsikten under den strålende solen og prikkfrie blå himmelen Morten tok med seg fra sørlandet.
Etter et kafébesøk på Egon dro vi videre til Haraldsheimen vandrerhjem for å se igjen samtlige av våre klassekamerater, og ble møtt med et annonsert tre timer langt foredrag.
Kvelden utspilte seg videre med godt humør i mitt hjem, med usedvanlig god stemning.
Jeg har savnet de bra folka her. De som for meg utgjør kjernen av Fredly, drivkraften, de som for øyeblikket er primus motor i livet mitt.
I dag tidlig møtte Kristoffer og jeg opp på Oslo S med hver vår kaffekort for å redde Morten fra den store, skumle, skremmende byen. Raskt oppdaget Morten at byen ikke var faretruende, og ville straks ut på bytur, og slik ble det. Etter en god frokost dro vi oss opp til Holmenkollen og litt til, og spaserte et godt stykke tilbake for å få med oss den aller flotteste utsikten under den strålende solen og prikkfrie blå himmelen Morten tok med seg fra sørlandet.
Etter et kafébesøk på Egon dro vi videre til Haraldsheimen vandrerhjem for å se igjen samtlige av våre klassekamerater, og ble møtt med et annonsert tre timer langt foredrag.
Kvelden utspilte seg videre med godt humør i mitt hjem, med usedvanlig god stemning.
Jeg har savnet de bra folka her. De som for meg utgjør kjernen av Fredly, drivkraften, de som for øyeblikket er primus motor i livet mitt.
Fredly 27.02.10
Dag 197
I dag fikk Kristoffer hilse på Ingvild for første gang.
Det var...interessant.
Samme syntes nok også Kristoffer.
Han lever fremdeles, til opplysning.
Til tross for å ha blitt truet på livet med lommekniv.
Jeg har veldig snille venner. Sånn egentlig. De bare viser en litt merkelig form for omsorg iblant.
I dag fikk Kristoffer hilse på Ingvild for første gang.
Det var...interessant.
Samme syntes nok også Kristoffer.
Han lever fremdeles, til opplysning.
Til tross for å ha blitt truet på livet med lommekniv.
Jeg har veldig snille venner. Sånn egentlig. De bare viser en litt merkelig form for omsorg iblant.
Fredly 24.02.10
Dag 194
Jeg er lei av OL-statuser på fjesboken. Vi får det med oss, det går i reprise, det er ikke nødvendig at ørtenhundre dytter interessene sine opp i fjes(bøk)ene våre.
Jeg er lei av OL-statuser på fjesboken. Vi får det med oss, det går i reprise, det er ikke nødvendig at ørtenhundre dytter interessene sine opp i fjes(bøk)ene våre.
Fredly 22.02.10
Dag 192
Har hatt en tildels overraskende bra dag fylt med etterlengtet energi og munterhet!
Har hatt en tildels overraskende bra dag fylt med etterlengtet energi og munterhet!
Fredly 19.02.10
Dag 189
Jeg har forsøkt å kjede meg.
Det funker ikke. Klarer ikke. Har ikke nubbesjans.
Jeg har forsøkt å kjede meg.
Det funker ikke. Klarer ikke. Har ikke nubbesjans.
Fredly 18.02.10
Dag 188
En så absolutt nevneverdig severdighDet - RAMMSTEIN.
Jeg ankom i dag tidlig Oslo by, og har i hele dag gledet meg til å lytte til tonene av en mine favoritter. Signering ble vel gjennomført, og vi vandret stolte hjem med plater i hånda, klare for konsert. Altså, ikke jeg, men de fire jeg holdt hus for. Selv måtte jeg nøye meg med referat, bilder og filmsnutter, - og jeg gjør meg klar for Bergen 16.juni, og nok en Rammsteinkonsert, som også jeg skal få være med på!
Lykken er stor over å få huse fire gode gutter, som etter få timer hadde avreise på vei hjem igjen. Dette ble en bra start på vinterferien!
En så absolutt nevneverdig severdighDet - RAMMSTEIN.
Jeg ankom i dag tidlig Oslo by, og har i hele dag gledet meg til å lytte til tonene av en mine favoritter. Signering ble vel gjennomført, og vi vandret stolte hjem med plater i hånda, klare for konsert. Altså, ikke jeg, men de fire jeg holdt hus for. Selv måtte jeg nøye meg med referat, bilder og filmsnutter, - og jeg gjør meg klar for Bergen 16.juni, og nok en Rammsteinkonsert, som også jeg skal få være med på!
Lykken er stor over å få huse fire gode gutter, som etter få timer hadde avreise på vei hjem igjen. Dette ble en bra start på vinterferien!
Fredly 15.02.10
Dag 185
Jeg frastøter meg teknologi. Den avskyr meg, det er jeg overbevist om.
Mobilen min har stukket av fra meg, og gjemt seg veldig godt.
Rotehue.
Jeg frastøter meg teknologi. Den avskyr meg, det er jeg overbevist om.
Mobilen min har stukket av fra meg, og gjemt seg veldig godt.
Rotehue.
Fredly 13.02.09
Dag 183
Jeg vil ovenfor mine medelever, lærere og kollegaer beklage tomheten og mangel på glede, positivitet og energi.
Jeg vil ovenfor mine medelever, lærere og kollegaer beklage tomheten og mangel på glede, positivitet og energi.
Fredly 11.02.10
Dag 181
Jeg skal legge bort skrivingen en stund, og erstatter bokstaver, setninger og ord i sitt eget lille hode med bokstavkjeks jeg kan dele med venner og familie.
Jeg skal legge bort skrivingen en stund, og erstatter bokstaver, setninger og ord i sitt eget lille hode med bokstavkjeks jeg kan dele med venner og familie.
Fredly 09.02.10
Dag 179
Niende dag med intens hodepine er snart overstått.
Jeg vil ikke være gretten og negativ.
Niende dag med intens hodepine er snart overstått.
Jeg vil ikke være gretten og negativ.
Fredly 08.02.10
Dag 178
Jeg er på åttende dagen med intens hodepine.
Gæh.
Kroppen har slått seg av, ytterligere enn nødvendig.
Jeg er på åttende dagen med intens hodepine.
Gæh.
Kroppen har slått seg av, ytterligere enn nødvendig.
02.02.10
Dag 172
Jeg sitter stuck med årboktekster. Ja, jeg koser meg.
Jeg koser meg med organisering, delegering og mestringsfølelse ved fullført arbeid.
Jeg sitter stuck med årboktekster. Ja, jeg koser meg.
Jeg koser meg med organisering, delegering og mestringsfølelse ved fullført arbeid.
Fredly 28.01.10
Dag 167
Min tålmodighet ble i dag utprøvd når det gjelder kaffeslurping, kaffelukt, kaffestønn og kaffesukk.
Jeg tror jeg har sluttet med å tenke så mye. Det er litt godt, på samme tid som det er frustrerende.
Jeg er et generelt vel organisert surrehue.
Og her slutter den daglige og stadig egenartet påkrevde bloggingen. Fra nå blir det kun en sjelden gang, i ny og ne, når det virkelig er noe nevneverdig i øyesyn.
Min tålmodighet ble i dag utprøvd når det gjelder kaffeslurping, kaffelukt, kaffestønn og kaffesukk.
Jeg tror jeg har sluttet med å tenke så mye. Det er litt godt, på samme tid som det er frustrerende.
Jeg er et generelt vel organisert surrehue.
Og her slutter den daglige og stadig egenartet påkrevde bloggingen. Fra nå blir det kun en sjelden gang, i ny og ne, når det virkelig er noe nevneverdig i øyesyn.
Fredly 27.01.10
Dag 166
Det er alarmsystemer som står i hodet mitt om dagen, logiske plasseringer, nødvendige løsninger og praktiske alternativer.
Også om natten - jeg drømmer om den perfekt bygningen med sikkerhetstiltak som overgår alt og sprenger alle grenser.
Det er alarmsystemer som står i hodet mitt om dagen, logiske plasseringer, nødvendige løsninger og praktiske alternativer.
Også om natten - jeg drømmer om den perfekt bygningen med sikkerhetstiltak som overgår alt og sprenger alle grenser.
Fredly 26.01.10
Dag 165
Vi er nå i gang med vekterkurset T3, og har blitt satt til å jobbe med praktiske oppgaver. Jeg har nok en gang og til en forandring satt meg selv frivillig i lederposisjon, og står til ansvar for den så definitivt beste gruppen med et usedvanlig godt forhold bestående av Carlos, Hege, Morten, Odd, Kristoffer og meg selv. Det kan rett og slett ikke bli bedre, enn når folk gjør som de får beskjed om og fremdeles stiller opp med et øyeblikkelig smil.
Vi er nå i gang med vekterkurset T3, og har blitt satt til å jobbe med praktiske oppgaver. Jeg har nok en gang og til en forandring satt meg selv frivillig i lederposisjon, og står til ansvar for den så definitivt beste gruppen med et usedvanlig godt forhold bestående av Carlos, Hege, Morten, Odd, Kristoffer og meg selv. Det kan rett og slett ikke bli bedre, enn når folk gjør som de får beskjed om og fremdeles stiller opp med et øyeblikkelig smil.
Fredly 25.01.10
Dag 164
GÆH.
Jeg funker ikke.
Jeg har i følge min far en tendens til å brenne lys i to ender, slik at det blir varmt når det kommer til midten.
GÆH.
Jeg funker ikke.
Jeg har i følge min far en tendens til å brenne lys i to ender, slik at det blir varmt når det kommer til midten.
Fredly 23.01.10
Dag 162
Dagen startet med en god og fordømt nødvendig frokost på Egon.
Kommende åtte timer skal jeg ikke kommentere ytterlig, men det gikk over all forventning strålende å overleve bergenserens diskutable og svært informative snakk.
Byen kallet på ettermiddagen, den opplyst større månen, restaurantbesøk og hils til gode venner. Dette ble en spennende, søt, og stadig alkoholfri lørdag.
Dagen startet med en god og fordømt nødvendig frokost på Egon.
Kommende åtte timer skal jeg ikke kommentere ytterlig, men det gikk over all forventning strålende å overleve bergenserens diskutable og svært informative snakk.
Byen kallet på ettermiddagen, den opplyst større månen, restaurantbesøk og hils til gode venner. Dette ble en spennende, søt, og stadig alkoholfri lørdag.
Fredly 22.01.10
Dag 161
Kristoffer og jeg planlegger ting. Vi er som et gammelt ektepar med svært godt bevarte barnlige tendenser.
I morgen blir det foredrag om terror på hotel Augustin i hele åtte timer. Det kunne ikke ha vært planlagt en bedre lørdag.
Og jeg har fått halvtårsgave. Som også er hemmelig.
Kristoffer og jeg planlegger ting. Vi er som et gammelt ektepar med svært godt bevarte barnlige tendenser.
I morgen blir det foredrag om terror på hotel Augustin i hele åtte timer. Det kunne ikke ha vært planlagt en bedre lørdag.
Og jeg har fått halvtårsgave. Som også er hemmelig.
Fredly 21.01.10
Dag 160
Jeg ble sprayet med pepperspray i dag.
Det gjorde skikkelig, skikkelig, skikkelig vondt.
Verst var følelsen av at smerten ikke så(SÅ - å, så sarkastisk) ut til å passere, etter to timer gjorde det fremdeles omtrentlig like vondt, og da hadde også neglespretten funnet seg godt tilrette. Etter tre timer åpnet jeg øynene, da for å se på videoen av meg selv like etter sprayingen. Og det var en filmsnutt som definitivt ikke skal havne på fjesboken, slik har jeg aldri sett meg selv før. Uberegnelig rolig, kald og mirakuløst høflig.
Setning 1: "Kan jeg få snyte meg?"
Setning 2: "Jeg liker ikke at det er biler her."
Setning 3: "Det gjør så inn i hel**tes vondt."
Heldigvis har ingen opptak av raseriutbruddet etter en times tid.
Å, så herlig å få ut en voldsom og kraftig oppsamling av følelsesladde minner og opplevelser.
Jeg ble sprayet med pepperspray i dag.
Det gjorde skikkelig, skikkelig, skikkelig vondt.
Verst var følelsen av at smerten ikke så(SÅ - å, så sarkastisk) ut til å passere, etter to timer gjorde det fremdeles omtrentlig like vondt, og da hadde også neglespretten funnet seg godt tilrette. Etter tre timer åpnet jeg øynene, da for å se på videoen av meg selv like etter sprayingen. Og det var en filmsnutt som definitivt ikke skal havne på fjesboken, slik har jeg aldri sett meg selv før. Uberegnelig rolig, kald og mirakuløst høflig.
Setning 1: "Kan jeg få snyte meg?"
Setning 2: "Jeg liker ikke at det er biler her."
Setning 3: "Det gjør så inn i hel**tes vondt."
Heldigvis har ingen opptak av raseriutbruddet etter en times tid.
Å, så herlig å få ut en voldsom og kraftig oppsamling av følelsesladde minner og opplevelser.
Fredly 20.01.10
Dag 159
Jeg har ei hand å holde i
ei trygg og velstelt hand
handa gjør seg godt i mi
det er handa til en mann
Jeg skal ta jegerprøven.
Hva?
Jeg?
Ja.
Jøss.
Jeg har ei hand å holde i
ei trygg og velstelt hand
handa gjør seg godt i mi
det er handa til en mann
Jeg skal ta jegerprøven.
Hva?
Jeg?
Ja.
Jøss.
Fredly 19.01.10
Dag 158
Jeg har allerede gått lei grønn te, og kommer til å ha syreskader på tennene innen fylte 20 år dersom seks kopper skal inntas hver dag, og jeg dropper derfor den såkalt sunne drikken.
Det skjedde noe skikkelig bra i dag, - noe som over tid har vist seg å være noe av det beste som har hendt meg. Og det er hemmelig.
Smil.
Jeg har allerede gått lei grønn te, og kommer til å ha syreskader på tennene innen fylte 20 år dersom seks kopper skal inntas hver dag, og jeg dropper derfor den såkalt sunne drikken.
Det skjedde noe skikkelig bra i dag, - noe som over tid har vist seg å være noe av det beste som har hendt meg. Og det er hemmelig.
Smil.
Fredly 18.01.10
Dag 157
Nå er jeg sliten.
Nå er jeg tom.
Nå må jeg ikke gjøre noe på en stund.
Nå er det estlandscafé. Jeg orker ikke, trekker meg tilbake, setter meg på gulvet, og kjenner at plankene holder meg nede, samtidig som taket dytter meg enda lenger ned.
Nå er det ikke mer å gi, det har sagt stopp.
Vi skrev gode ord til hverandre på papptallerken i dag. Jeg synes det er flott at det er plass til så mange gode ord på en papptallerken!
Nå er jeg sliten.
Nå er jeg tom.
Nå må jeg ikke gjøre noe på en stund.
Nå er det estlandscafé. Jeg orker ikke, trekker meg tilbake, setter meg på gulvet, og kjenner at plankene holder meg nede, samtidig som taket dytter meg enda lenger ned.
Nå er det ikke mer å gi, det har sagt stopp.
Vi skrev gode ord til hverandre på papptallerken i dag. Jeg synes det er flott at det er plass til så mange gode ord på en papptallerken!
Fredly 17.01.10
Dag 156
Å. Nyttårsgalla overstått. Det gikk så bra. Det gikk så overraskende bra, at jeg kunne løpt til Thailand og tilbake igjen med flyet på ryggen. Folk hjalp til, stilte opp i flotte kjoler og stilige dresser, så mye vakkert på samme sted. God underholdning, vakre ord(annenhver gang) og nydelig dans. Og det uforglemmelige Manshowet til Even og Are, selvfølgelig, det må nevnes. Og dansen til jentene som hetset guttenes uvinnelige styrketrening.
Det var en herlig kveld, en kveld uten alkohol, en kveld med masse bra mennesker!
Å. Nyttårsgalla overstått. Det gikk så bra. Det gikk så overraskende bra, at jeg kunne løpt til Thailand og tilbake igjen med flyet på ryggen. Folk hjalp til, stilte opp i flotte kjoler og stilige dresser, så mye vakkert på samme sted. God underholdning, vakre ord(annenhver gang) og nydelig dans. Og det uforglemmelige Manshowet til Even og Are, selvfølgelig, det må nevnes. Og dansen til jentene som hetset guttenes uvinnelige styrketrening.
Det var en herlig kveld, en kveld uten alkohol, en kveld med masse bra mennesker!
Fredly 16.01.09
Dag 155
Skolen dro på bowling i dag.
Thomas og jeg har nå opprettet en facebookgruppe hvor jeg har beskrevet bowling på følgende måte; "Det er stort sett hetero, store, eldre menn med gedigne ølvommer som bowler. Bowling er oppskrytt. Det finnes ikke moro. Det er pinlig berørende, frastøtende og horribelt. Og det kan ikke kalles sport på noen som helst måte. Bowlere kan ta seg en joggetur, deretter en banan OG en bolle!"
For ytterlig interesserte heter gruppen "Vi som hater "sporten" Bowling!"
Sjørøverkvelden var vel organisert og gjennomført med overraskende bra rekvisitter. Ros til spinn/PT som har jobbet hardt denne uken.
Skolen dro på bowling i dag.
Thomas og jeg har nå opprettet en facebookgruppe hvor jeg har beskrevet bowling på følgende måte; "Det er stort sett hetero, store, eldre menn med gedigne ølvommer som bowler. Bowling er oppskrytt. Det finnes ikke moro. Det er pinlig berørende, frastøtende og horribelt. Og det kan ikke kalles sport på noen som helst måte. Bowlere kan ta seg en joggetur, deretter en banan OG en bolle!"
For ytterlig interesserte heter gruppen "Vi som hater "sporten" Bowling!"
Sjørøverkvelden var vel organisert og gjennomført med overraskende bra rekvisitter. Ros til spinn/PT som har jobbet hardt denne uken.
Fredly 15.01.10
Dag 154
Skolen er sterkt preget av helgens kommende hendelser; sjørøverkveld, nyttårsgalla og Estlandscafé. Alt på to ben er rimelig stresset med å skaffe antrekk, skrive taler, utøve underholdning og bake kaker. Slik er livet på Fredly til tider, stressende, og hysterisk hektisk, ofte på et slikt nivå at man ser frem til at arrangementene er overstått.
Skolen er sterkt preget av helgens kommende hendelser; sjørøverkveld, nyttårsgalla og Estlandscafé. Alt på to ben er rimelig stresset med å skaffe antrekk, skrive taler, utøve underholdning og bake kaker. Slik er livet på Fredly til tider, stressende, og hysterisk hektisk, ofte på et slikt nivå at man ser frem til at arrangementene er overstått.
Fredly 14.01.10
Dag 153
Kriminalteknikk - det begynner å bli lange, men dog så lærerrike og givende dager.
Kroppen fungerer ikke etter ukens harde treningsøkter. Det gjør vondt absolutt over alt, helt ut i fingertuppene. Det blir en treningsfri helg, - uten tvil.
Kriminalteknikk - det begynner å bli lange, men dog så lærerrike og givende dager.
Kroppen fungerer ikke etter ukens harde treningsøkter. Det gjør vondt absolutt over alt, helt ut i fingertuppene. Det blir en treningsfri helg, - uten tvil.
Fredly 13.01.10
Dag 152
Intervalltrening med den ivrige stipendiaten Camilla.
Hva kan vel bli verre?
Og på samme tid bedre.
På slutten av dagen kollapset samtlige, etter utallige anfall grunnet smerte, hyperventilering og dehydrering. Bena er smålig ødelagt i dag, og jeg tør ikke tenke på hvilket utfall morgendagen vil få.
Det føles tross alt det vonde ganske godt. Å være tom for energi. Tom for alt.
Vi hater Camilla - men elsker henne på samme tid, med sitater som "Mmmm, nå koser vi oss!"
og "Jeg har aldri hatt det så gøy, jeg!".
Vi vet godt hva vi hadde vært uten; en gjeng med unnasluntrende latsabber.
Intervalltrening med den ivrige stipendiaten Camilla.
Hva kan vel bli verre?
Og på samme tid bedre.
På slutten av dagen kollapset samtlige, etter utallige anfall grunnet smerte, hyperventilering og dehydrering. Bena er smålig ødelagt i dag, og jeg tør ikke tenke på hvilket utfall morgendagen vil få.
Det føles tross alt det vonde ganske godt. Å være tom for energi. Tom for alt.
Vi hater Camilla - men elsker henne på samme tid, med sitater som "Mmmm, nå koser vi oss!"
og "Jeg har aldri hatt det så gøy, jeg!".
Vi vet godt hva vi hadde vært uten; en gjeng med unnasluntrende latsabber.
Fredly 12.01.10
Dag 151
Gruppe 2 security dro for å oppleve boksingens verden og kultur, og det var vel omtrent slik vi hadde sett det for oss; det handler om ære, respekt, aggresjon, røffhet, tøffhet, pågangsmot og ikke minst en smule galskap.
Vi dro alle hjem minst ett raseriutbrudd fattigere, med en dårlig holdning og voldelig, fiendtlig innstilling mot alle som kom i vår vei. Ikke minst var vi blålige og tårefattige etter slag fra medelever og Per Magne.
Gruppe 2 security dro for å oppleve boksingens verden og kultur, og det var vel omtrent slik vi hadde sett det for oss; det handler om ære, respekt, aggresjon, røffhet, tøffhet, pågangsmot og ikke minst en smule galskap.
Vi dro alle hjem minst ett raseriutbrudd fattigere, med en dårlig holdning og voldelig, fiendtlig innstilling mot alle som kom i vår vei. Ikke minst var vi blålige og tårefattige etter slag fra medelever og Per Magne.
søndag 7. mars 2010
Fredly 11.01.10
Dag 150
En helt ordinær mandag, slik det bruker å være.
Det hender mandagene og fredagene går litt i surr på Fredly, - generelt er det egentlig vanskelig å holde styr på dager og datoer, det er fort lett å tro at en søndag er en onsdag, så fremt vi da ville hatt fri på en onsdag. Dagene er hva man gjør det til selv, men det er lett å se at de passerer fort, det er sikkert og visst. 150 dager på en folkehøgskole er ikke bare, bare. Det gjør noe med en.
En helt ordinær mandag, slik det bruker å være.
Det hender mandagene og fredagene går litt i surr på Fredly, - generelt er det egentlig vanskelig å holde styr på dager og datoer, det er fort lett å tro at en søndag er en onsdag, så fremt vi da ville hatt fri på en onsdag. Dagene er hva man gjør det til selv, men det er lett å se at de passerer fort, det er sikkert og visst. 150 dager på en folkehøgskole er ikke bare, bare. Det gjør noe med en.
Fredly 10.01.10
Dag 149
Det sier seg litt selv - etter en god kveld blant mange flotte mennesker, blir man sliten, alkohol eller ikke. Så nå - nå er det bare å ta tiden i bruk til trening og hvile, la kropp og tanker samle seg under trygge omgivelser på Fredly.
Det sier seg litt selv - etter en god kveld blant mange flotte mennesker, blir man sliten, alkohol eller ikke. Så nå - nå er det bare å ta tiden i bruk til trening og hvile, la kropp og tanker samle seg under trygge omgivelser på Fredly.
Fredly 09.01.10
Dag 148
Fyring i Bøndenes hus i Buvika tok overraskende lang tid, og det var med gode muligheter for frosne vi sto der og hev på kubbe etter kubbe. Endelig kjente vi at varmen begynte å feste seg i gulv, vegger og tak, og kunne begynne å ta av oss dynedress og ulltøy.
De tidligste elevene ankom ved fire-fem tiden, da vi ennå var litt uforberedt. Første gang når det gjelder alt, fører til et høyt nivå av stress og forvirring. Men vi kom oss i gang, på plass, og med et strålende humør; klare for en lang og god kveld.
Det skal sies at kvelden gikk over all forventning, og med godt vakthold fra edru medelever ble det en strålende aften alle så seg svært fornøyde med. Og hvem kunne vel ønsket seg bedre vaskehjelp enn av guttene Kristoffer og Roger, med et naturlig og sterkt fremstående talent for vasking!
Fyring i Bøndenes hus i Buvika tok overraskende lang tid, og det var med gode muligheter for frosne vi sto der og hev på kubbe etter kubbe. Endelig kjente vi at varmen begynte å feste seg i gulv, vegger og tak, og kunne begynne å ta av oss dynedress og ulltøy.
De tidligste elevene ankom ved fire-fem tiden, da vi ennå var litt uforberedt. Første gang når det gjelder alt, fører til et høyt nivå av stress og forvirring. Men vi kom oss i gang, på plass, og med et strålende humør; klare for en lang og god kveld.
Det skal sies at kvelden gikk over all forventning, og med godt vakthold fra edru medelever ble det en strålende aften alle så seg svært fornøyde med. Og hvem kunne vel ønsket seg bedre vaskehjelp enn av guttene Kristoffer og Roger, med et naturlig og sterkt fremstående talent for vasking!
torsdag 28. januar 2010
Fredly 08.01.10
Dag 147
Nå er det så kaldt, at om man trener, og går ut igjen like etterpå, stivner man med det samme. Da er det varm dusj og dyne som gjelder.
Nå er det så kaldt, at om man trener, og går ut igjen like etterpå, stivner man med det samme. Da er det varm dusj og dyne som gjelder.
Fredly 07.01.10
Dag 146
Her er det så kaldt at guttene må finne frem pinsett og forstørrelsesglass, og jentene benytter seg av isskrape og låsolje.
Lokalet i Buvika er undersøkt, og vi ser frem til en forhåpentligvis knallbra helg.
Her er det så kaldt at guttene må finne frem pinsett og forstørrelsesglass, og jentene benytter seg av isskrape og låsolje.
Lokalet i Buvika er undersøkt, og vi ser frem til en forhåpentligvis knallbra helg.
Fredly 06.01.09
Dag 145
Uvitende om hva som nå venter oss på securitylinjen, stilte vi lystig opp til første time.
Motet falt så da vi ble befalt om å pakke sekker på minst 10 kg som vi skulle bære i 18 km.
Grunnet en ekstrem kulde, gikk vi ikke lenger enn ei drøy mil, og halvparten av denne turen jogget jeg. Dette var på vei hjem, da jeg hadde fått nok av kalde lår, forfryste fingre og nådeløst kjølige kinn. En god varm dusj og en videre morsom dag med aking og fotografering gjorde seg, til tross for 25 minusgrader.
Tanken på at det i dag ble bestilt Hellastur i tre uker med Ingvild Røver datter og unge herr William varmet enda bedre, både kropp og sjel!
Uvitende om hva som nå venter oss på securitylinjen, stilte vi lystig opp til første time.
Motet falt så da vi ble befalt om å pakke sekker på minst 10 kg som vi skulle bære i 18 km.
Grunnet en ekstrem kulde, gikk vi ikke lenger enn ei drøy mil, og halvparten av denne turen jogget jeg. Dette var på vei hjem, da jeg hadde fått nok av kalde lår, forfryste fingre og nådeløst kjølige kinn. En god varm dusj og en videre morsom dag med aking og fotografering gjorde seg, til tross for 25 minusgrader.
Tanken på at det i dag ble bestilt Hellastur i tre uker med Ingvild Røver datter og unge herr William varmet enda bedre, både kropp og sjel!
Fredly 05.01.10
Dag 144
Stadig flere av våre medelever kom på toget underveis på reisen, men vi havnet i ulike vogner.
1445 ankom vi Trondheim, og stablet oss godt inn i Ferdinands bil, med bager og kofferter til over nesetippen. Grunnet rush gikk det svært tregt i trafikken, og vi ble litt forsinket tilbake på skolen, vi møtte slitne elever i døren som hadde blitt pisket gjennom skolens hinderløype i 16 minusgrader.
Så takket vi allikevel trafikkgudene for at rushet forsinket oss...
Det føles ikke godt å være tilbake, jeg savner tilværelsen i ro og fred, men på samme tid kjenner jeg at det blir godt å finne igjen rutiner, sunn mat og trening, og enkelte av menneskene her på skolen har jeg savnet ubeskrivelig masse. Folk ser ut til å ha samlet opp energi mens de har vært hjemme, så kanskje holder vi nå ut med hverandre frem til vårens midtpart.
Stadig flere av våre medelever kom på toget underveis på reisen, men vi havnet i ulike vogner.
1445 ankom vi Trondheim, og stablet oss godt inn i Ferdinands bil, med bager og kofferter til over nesetippen. Grunnet rush gikk det svært tregt i trafikken, og vi ble litt forsinket tilbake på skolen, vi møtte slitne elever i døren som hadde blitt pisket gjennom skolens hinderløype i 16 minusgrader.
Så takket vi allikevel trafikkgudene for at rushet forsinket oss...
Det føles ikke godt å være tilbake, jeg savner tilværelsen i ro og fred, men på samme tid kjenner jeg at det blir godt å finne igjen rutiner, sunn mat og trening, og enkelte av menneskene her på skolen har jeg savnet ubeskrivelig masse. Folk ser ut til å ha samlet opp energi mens de har vært hjemme, så kanskje holder vi nå ut med hverandre frem til vårens midtpart.
Fredly 04.01.10
Dag 143
Siste dag på Geilo. Vi har levd på luft, snø og hyperaktivitet de siste dagene, og nå er det straks på tide å fare oppover mot Fredly igjen.
Den siste dagen brukte vi ute, frokost på bål, trugetur og kløyving av ved. Ting jeg aldri gjør ellers har jeg storkost meg med her sammen med familien Tingvoll Øen, som er en ufattelig trivelig gjeng å være i lag med.
En herlig tøff bestemor var også å finne, og var den siste vi besøkte før Kristoffer satte i gang med pakking utover natten, og ble med det usedvanlig og overraskende hyper - aldri før har jeg sett Kristoffer slik.
Toget rakk vi med akkurat nok margin, vi var ikke før kommet ut av bilen da toget ankom perrongen litt over halv tre midt på natten. Det var slettes ikke lett å komme til ro, men vi sovnet til slutt begge to.
Kristoffer er en fantastisk person.
Siste dag på Geilo. Vi har levd på luft, snø og hyperaktivitet de siste dagene, og nå er det straks på tide å fare oppover mot Fredly igjen.
Den siste dagen brukte vi ute, frokost på bål, trugetur og kløyving av ved. Ting jeg aldri gjør ellers har jeg storkost meg med her sammen med familien Tingvoll Øen, som er en ufattelig trivelig gjeng å være i lag med.
En herlig tøff bestemor var også å finne, og var den siste vi besøkte før Kristoffer satte i gang med pakking utover natten, og ble med det usedvanlig og overraskende hyper - aldri før har jeg sett Kristoffer slik.
Toget rakk vi med akkurat nok margin, vi var ikke før kommet ut av bilen da toget ankom perrongen litt over halv tre midt på natten. Det var slettes ikke lett å komme til ro, men vi sovnet til slutt begge to.
Kristoffer er en fantastisk person.
Fredly 03.01.10
Dag 142
Jeg har sovet som en stein.
Jeg er i samme hus som Kristoffer. Det er skikkelig rart.
Vi har hatt en skikkelig bra dag, storkoser meg her i lag med Kristoffer og hans familie.
Dette ble definitivt en uventet god slutt på ferien.
Jeg har sovet som en stein.
Jeg er i samme hus som Kristoffer. Det er skikkelig rart.
Vi har hatt en skikkelig bra dag, storkoser meg her i lag med Kristoffer og hans familie.
Dette ble definitivt en uventet god slutt på ferien.
Jeg hadde lovet Kristoffer ren underholdning straks jeg fikk på meg et par ski på beina, og det ble det også. Wosj, wosj, her kommer jeg!
Fredly 02.01.10
Dag 141
Det var himmelsk skjønt å kjøre tog i dag, det var hvitt og eventyrlig. Og det var små barn som skrek. Æsj. Jeg kunne sittet på toget helt til Bergen, og bare stirret intenst ut av vinduet. Det var fascinerende!
Jeg var der hvor trærne smiler, snøen glitrer, sporet smalner og kjærleiken blomstrer.
Nesbyen ligger 168 m.o.h.
Det var himmelsk skjønt å kjøre tog i dag, det var hvitt og eventyrlig. Og det var små barn som skrek. Æsj. Jeg kunne sittet på toget helt til Bergen, og bare stirret intenst ut av vinduet. Det var fascinerende!
Jeg var der hvor trærne smiler, snøen glitrer, sporet smalner og kjærleiken blomstrer.
Nesbyen ligger 168 m.o.h.
Fredly 01.01.10
Dag 140
Jeg føler meg som et ekorn som har dunket en hard nøtt hardt i skallen utallige ganger i et desperat forsøk på å åpne skallet på nøtten. Like etterpå falt nøtten ned og ekornet hoppet etter og landet med hodet først.
Jeg har rett og slett ikke fungert i dag.
Jeg føler meg som et ekorn som har dunket en hard nøtt hardt i skallen utallige ganger i et desperat forsøk på å åpne skallet på nøtten. Like etterpå falt nøtten ned og ekornet hoppet etter og landet med hodet først.
Jeg har rett og slett ikke fungert i dag.
Fredly 31.12.09
Dag 139
Jeg har pakket og pakket.
Rommet er tomt, bare veggpryden henger igjen. Det føles litt godt.
Nytt år. Nye hjem. Ny livsstil.
Det var så godt å gå inn i et nytt år da vi var barn, uskyldig lek. Dette kan bli en morsom, lang natt. Jeg gleder meg.
Og lurer på hvordan det vil være å våkne i morgen.
I morgen blir en lat dag. Da skal jeg vime rundt i leiligheten, se på nyttårskonserten.
La oss inderlig håpe at det blir et godt nytt år.
Jeg har pakket og pakket.
Rommet er tomt, bare veggpryden henger igjen. Det føles litt godt.
Nytt år. Nye hjem. Ny livsstil.
Det var så godt å gå inn i et nytt år da vi var barn, uskyldig lek. Dette kan bli en morsom, lang natt. Jeg gleder meg.
Og lurer på hvordan det vil være å våkne i morgen.
I morgen blir en lat dag. Da skal jeg vime rundt i leiligheten, se på nyttårskonserten.
La oss inderlig håpe at det blir et godt nytt år.
mandag 25. januar 2010
Fredly 30.12.09
Dag 138
Kulden gjør vondt i fingrne. Og kinnene. Det er sjukt kaldt å skrive.
Jeg fryser. Jeg er hyper. Er trøtt. Sliten. Full av energi. Mett. Bæh. Tørst. Jeg funker ikke.
Kulden gjør vondt i fingrne. Og kinnene. Det er sjukt kaldt å skrive.
Jeg fryser. Jeg er hyper. Er trøtt. Sliten. Full av energi. Mett. Bæh. Tørst. Jeg funker ikke.
Fredly 29.12.09
Dag 137
Dette kan virkelig ikke menes! Jeg er så rastløs at jeg ikke vet opp eller ned på noe som helst akkurat nå. Døgnrytme? Fattar inte! Rull over, rull rundt, klarer ikke ligge stille! Må sove. MÅ. NÅ!
Den mobile verden er surrealistisk.
Jeg har begynt å pakke til Geilo/Trondheim, besøkt bror, spist med far og fått kameraet i funksjon. Mathilde kom på besøk, og vi pratet som alltid hull i hodene på hverandre, spiste pizza, tok masse bilder og filmer med, og utvekslet flere gode historier. Altfor lenge siden sist, en tomrom er igjen fylt med glede fremfor savn! Hun er verdens nest beste!
Slike mennesker er det veldig verdt å bruke tid og tanker på og om.
Jeg er tilbake i hippietilværelsen med stor jakke, bomullskjole, ullstrømper og gammel skinnveske. Ting er i orden, jeg har styr på gjenstander og kjøleskapet har fått en hylle som bare er min.
Dette kan virkelig ikke menes! Jeg er så rastløs at jeg ikke vet opp eller ned på noe som helst akkurat nå. Døgnrytme? Fattar inte! Rull over, rull rundt, klarer ikke ligge stille! Må sove. MÅ. NÅ!
Den mobile verden er surrealistisk.
Jeg har begynt å pakke til Geilo/Trondheim, besøkt bror, spist med far og fått kameraet i funksjon. Mathilde kom på besøk, og vi pratet som alltid hull i hodene på hverandre, spiste pizza, tok masse bilder og filmer med, og utvekslet flere gode historier. Altfor lenge siden sist, en tomrom er igjen fylt med glede fremfor savn! Hun er verdens nest beste!
Slike mennesker er det veldig verdt å bruke tid og tanker på og om.
Jeg er tilbake i hippietilværelsen med stor jakke, bomullskjole, ullstrømper og gammel skinnveske. Ting er i orden, jeg har styr på gjenstander og kjøleskapet har fått en hylle som bare er min.
Fredly 28.12.09
Dag 136
Dårlig dag, tom for energi, livsglede.
Skjønner ikke hvor det har blitt av meg.
Vil bli borte, være usynlig.
Kvier meg for å gå ut blant folk.
Jeg har ikke godt av å være mye alene, hodet blir full av tanker, mange tunge ideer, og jeg vil ikke.
Vil ingenting.
Lik en trassig treåring.
Tom for alt, og alt for mange tanker. Februar - det blir bra. Da er festen i Buvika over. Nyttårsgallaen er over. Elevrådsvervet er utgått. Jeg er fri som fuglen, fri for ansvar. Peppersprayen er gjennomført. Vi drar snart til Gran Canaria. Søknadsskjemaer til skolen bør være senddt. Sommerferien planlagt. Februar er raskt overstått. Så er det mars, og vi nærmer oss enden på visa, skolen.
Så begynner livet. Igjen.
Ærlighet uten grenser! Ærlighet som sprenger grenser! Nødvendig ærlighet, fordømt nødvendig!
Dårlig dag, tom for energi, livsglede.
Skjønner ikke hvor det har blitt av meg.
Vil bli borte, være usynlig.
Kvier meg for å gå ut blant folk.
Jeg har ikke godt av å være mye alene, hodet blir full av tanker, mange tunge ideer, og jeg vil ikke.
Vil ingenting.
Lik en trassig treåring.
Tom for alt, og alt for mange tanker. Februar - det blir bra. Da er festen i Buvika over. Nyttårsgallaen er over. Elevrådsvervet er utgått. Jeg er fri som fuglen, fri for ansvar. Peppersprayen er gjennomført. Vi drar snart til Gran Canaria. Søknadsskjemaer til skolen bør være senddt. Sommerferien planlagt. Februar er raskt overstått. Så er det mars, og vi nærmer oss enden på visa, skolen.
Så begynner livet. Igjen.
Ærlighet uten grenser! Ærlighet som sprenger grenser! Nødvendig ærlighet, fordømt nødvendig!
Fredly 27.12.09
Dag 135
Ingvild og jeg sov lenge i dag, og så ferdig Ringenes herre, Atter en konge mens vi spise ferske rundstykker som hennes far hadde laget. Vi har det godt.
I natt laget vi pannekaker.
Ingvild og jeg er sære.
Har vært hos eldste bror, lekt med nurket(min nevø), måkt snø(frivillig) og gått tur med hunden(lite begeistret).
Hjemme igjen sto det på timeplanen søvn, hvile, film og GT. I motsatt rekkefølge. Totalt uinteressant informasjon, slik jeg helst ikke vil min blogg skal inneholde, men da fikk i hvert fall jeg orden på min situasjon, listet opp.
SNØ! Vinter er GØY!
Ingvild og jeg sov lenge i dag, og så ferdig Ringenes herre, Atter en konge mens vi spise ferske rundstykker som hennes far hadde laget. Vi har det godt.
I natt laget vi pannekaker.
Ingvild og jeg er sære.
Har vært hos eldste bror, lekt med nurket(min nevø), måkt snø(frivillig) og gått tur med hunden(lite begeistret).
Hjemme igjen sto det på timeplanen søvn, hvile, film og GT. I motsatt rekkefølge. Totalt uinteressant informasjon, slik jeg helst ikke vil min blogg skal inneholde, men da fikk i hvert fall jeg orden på min situasjon, listet opp.
SNØ! Vinter er GØY!
Fredly 26.12.09
Dag 134
Julen kan gå å legge seg.
Jeg er hos Ingvild, og vi har pratet om alt og ingenting, lyttet, mimret, fotografert, hyperaktivitert, kreativitert og sett på Ringenes herre, med hovedfokus på og øynene rettet mot Eómer.
Digger Ingvild.
Julen kan gå å legge seg.
Jeg er hos Ingvild, og vi har pratet om alt og ingenting, lyttet, mimret, fotografert, hyperaktivitert, kreativitert og sett på Ringenes herre, med hovedfokus på og øynene rettet mot Eómer.
Digger Ingvild.
Fredly 25.12.09
Dag 133
Jeg har lovt Kristoffer å ta med skiskoene til Geilo, for meg på ski vil være underholdning nok for en hel armé! Joda, jeg har gått på ski mange ganger, og det er alltid like moro å se på! Det går ikke fort, men det går som regel bare en vei; fremover! ...med mindre jeg går opp en veldig bratt bakke, hvor det vil være fare for at jeg sklir bakover...!
Et godt alternativ til snøaktivitet er aking, men der har jeg med alderen blitt feigere og ikke fullt så brå.
Jeg føler meg lat, er lat, her hjemme hvor jeg kan hvile uforstyrret frem til klokken ti. Jeg er lei julen og det tvangssosialiserende opplegget. Jeg har lyst til å lime meg fast i dyna og bli i senga. Energien er null og hodet. Et påtatt glis, altfor mye mat og overfladiske samtaler.
Jeg vil ha nyttår og Kristoffer. Nå.
Jeg har lovt Kristoffer å ta med skiskoene til Geilo, for meg på ski vil være underholdning nok for en hel armé! Joda, jeg har gått på ski mange ganger, og det er alltid like moro å se på! Det går ikke fort, men det går som regel bare en vei; fremover! ...med mindre jeg går opp en veldig bratt bakke, hvor det vil være fare for at jeg sklir bakover...!
Et godt alternativ til snøaktivitet er aking, men der har jeg med alderen blitt feigere og ikke fullt så brå.
Jeg føler meg lat, er lat, her hjemme hvor jeg kan hvile uforstyrret frem til klokken ti. Jeg er lei julen og det tvangssosialiserende opplegget. Jeg har lyst til å lime meg fast i dyna og bli i senga. Energien er null og hodet. Et påtatt glis, altfor mye mat og overfladiske samtaler.
Jeg vil ha nyttår og Kristoffer. Nå.
Fredly 24.12.09
Dag 132
Endelig kom julen, og med den kom også snøen, i massevis! Endelig ble det hvit jul her i Oslo også, det er lenge siden sist!
Joggeturen på morningen føltes som å løpe i sanddyner, med snø langt oppover leggene, og en herlig piskende kald sno i fjeset.
Som vanlig benket jeg meg ned i sofaen klokken elleve, for å få julestemning med "Tre nøtter til Askepott", og roe meg selv før en kommende alltid stressende aften.
Radiatornissen var på besøk i leiligheten i natt. Smil.
Jeg var nisse hos bror, hvor jeg iherdig forsøkte å overbevise ei seks år gammel jente om at nissen finnes, og var ute for å tømme grøtskålen og laget spor i snøen. Til tross for at jeg var påfallende grov i målet, må jeg nok dessverre meddele at den vesle piken ikke lenger tror på julnissen. Fillern.
Tanken om Geilobesøket er drivkraften om dagen.
Endelig kom julen, og med den kom også snøen, i massevis! Endelig ble det hvit jul her i Oslo også, det er lenge siden sist!
Joggeturen på morningen føltes som å løpe i sanddyner, med snø langt oppover leggene, og en herlig piskende kald sno i fjeset.
Som vanlig benket jeg meg ned i sofaen klokken elleve, for å få julestemning med "Tre nøtter til Askepott", og roe meg selv før en kommende alltid stressende aften.
Radiatornissen var på besøk i leiligheten i natt. Smil.
Jeg var nisse hos bror, hvor jeg iherdig forsøkte å overbevise ei seks år gammel jente om at nissen finnes, og var ute for å tømme grøtskålen og laget spor i snøen. Til tross for at jeg var påfallende grov i målet, må jeg nok dessverre meddele at den vesle piken ikke lenger tror på julnissen. Fillern.
Tanken om Geilobesøket er drivkraften om dagen.
Fredly 23.12.09
Dag 131
Bendik og jeg har startet en ny tradisjon; jeg besøker han på jobben på lille julaften. Slik har det nå vært to år på rad, og det er stadig like koselig. En følelse av lykke, gode sommerfugler i magen!
En etterlengtet porsjon med grøt ble endelig inntatt i godt selskap, og det nærmer seg jul med stormskritt, endelig er den snart overstått. Nei, jeg er ikke videre begeistret for julen, for de som ikke har fått det med seg.
Det oppsto riktignok en liten krise da jeg en stund så ut til å stå i fare for å glipp av det obligatoriske TV-programmet på lille julaften; Grevinnen og hovmesteren. I så fall ville det blitt aller første gang uten, og da er det ikke sikkert det ville blitt jul allikevel. Stemningen ville i så fall ikke vært tilstede, men jeg rakk det, etter en stressende halvtime på E6, og julen var igjen reddet!
Også min far og jeg har visst startet en ny tradisjon, i år som i fjor, med å ikke være enige om noe som helst på lille julaften. Så skal det sies at en kopp gløgg kurerer gruff.
Bendik og jeg har startet en ny tradisjon; jeg besøker han på jobben på lille julaften. Slik har det nå vært to år på rad, og det er stadig like koselig. En følelse av lykke, gode sommerfugler i magen!
En etterlengtet porsjon med grøt ble endelig inntatt i godt selskap, og det nærmer seg jul med stormskritt, endelig er den snart overstått. Nei, jeg er ikke videre begeistret for julen, for de som ikke har fått det med seg.
Det oppsto riktignok en liten krise da jeg en stund så ut til å stå i fare for å glipp av det obligatoriske TV-programmet på lille julaften; Grevinnen og hovmesteren. I så fall ville det blitt aller første gang uten, og da er det ikke sikkert det ville blitt jul allikevel. Stemningen ville i så fall ikke vært tilstede, men jeg rakk det, etter en stressende halvtime på E6, og julen var igjen reddet!
Også min far og jeg har visst startet en ny tradisjon, i år som i fjor, med å ikke være enige om noe som helst på lille julaften. Så skal det sies at en kopp gløgg kurerer gruff.
Fredly 22.12.09
Dag 130
Jeg har pakket inn julegaver i gråpapir og kost meg masse med en lang dag med å mekke julekort og gjøre gavene morsomme. Da jeg kjøpte mummikopp til svigerinnen min i dag, fikk jeg skikkelig lyst på en selv, - Snusmumriken står definitivt øverst på ønskelisten!
Det er godt å ha mange timer alene, før jeg så drar ut for å være sosial. Trives!
Med Ingvild og min sin syke humor, to brødre og en svensk kar er det full kjør i en liten leilighet i Oslo.
Når jeg ser tilbake på de siste dagene på Fredly før ferien, var kroppen utslitt og hodet tomt for ideer. Rett og slett lei. Godt med pause fra folket, men savner de på samme tid!
På nyåret startet jeg opp igjen med prosjekt vegetarianer, i håp om å få tilbake energi og en god følelse av letthet!
Jeg har pakket inn julegaver i gråpapir og kost meg masse med en lang dag med å mekke julekort og gjøre gavene morsomme. Da jeg kjøpte mummikopp til svigerinnen min i dag, fikk jeg skikkelig lyst på en selv, - Snusmumriken står definitivt øverst på ønskelisten!
Det er godt å ha mange timer alene, før jeg så drar ut for å være sosial. Trives!
Med Ingvild og min sin syke humor, to brødre og en svensk kar er det full kjør i en liten leilighet i Oslo.
Når jeg ser tilbake på de siste dagene på Fredly før ferien, var kroppen utslitt og hodet tomt for ideer. Rett og slett lei. Godt med pause fra folket, men savner de på samme tid!
På nyåret startet jeg opp igjen med prosjekt vegetarianer, i håp om å få tilbake energi og en god følelse av letthet!
Fredly 21.12.09
Dag 129
Påfyll med en god dose Ingvild, med vandring i Oslo by, innkjøp av julegaver, kortspill(med sånne rare kort som man får kjøpt på Outland), fascinerende mennesker og pannekaker sent på kvelden.
En skikkelig bra eftermiddag!
Påfyll med en god dose Ingvild, med vandring i Oslo by, innkjøp av julegaver, kortspill(med sånne rare kort som man får kjøpt på Outland), fascinerende mennesker og pannekaker sent på kvelden.
En skikkelig bra eftermiddag!
lørdag 9. januar 2010
Fredly 20.12.09
Dag 128
Det er herved bestemt at jeg skal oppover til Geilo på nyåret, nærmere bestemt 2.januar. Og jeg gleder meg skikkelig! Kristoffer og jeg har store planer, med aking, skitur, trugetur og DYNKING, ikke minst.
Det er herved bestemt at jeg skal oppover til Geilo på nyåret, nærmere bestemt 2.januar. Og jeg gleder meg skikkelig! Kristoffer og jeg har store planer, med aking, skitur, trugetur og DYNKING, ikke minst.
Fredly 19.12.09
Dag 127
Bror og hans sønn fylte begge år, og endelig har nurket blitt tenåring. Og storebror nærmer seg 40 med stormskritt. Det er ikke så lett å være i bursdaglag når husmor er en fenomenal kakebaker, men jeg overlevde med å la øynene nyte synet av de vakre bakstene. Sukk. Å være sunn i julen kan bli en evig prøvelse. Joggeturene holdes fast ved, og det er som å løpe i sanddyner. Bare masse lettere, men kaldere. Tanken om virkelig hard trening på Gran Canaria drar meg fremover i sneen.
Bror og hans sønn fylte begge år, og endelig har nurket blitt tenåring. Og storebror nærmer seg 40 med stormskritt. Det er ikke så lett å være i bursdaglag når husmor er en fenomenal kakebaker, men jeg overlevde med å la øynene nyte synet av de vakre bakstene. Sukk. Å være sunn i julen kan bli en evig prøvelse. Joggeturene holdes fast ved, og det er som å løpe i sanddyner. Bare masse lettere, men kaldere. Tanken om virkelig hard trening på Gran Canaria drar meg fremover i sneen.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
