Dag 95
Det ble straks litt lite søvn i natt, men hva gjør vel det når far kommer med frokost på sengen, og regnværet der ute venter på å få et besøk? På tur ut i halvannen time, ikke på noen måte tungt, bare frigjørende og en lettelse jeg lenge har lett etter. Frie tanker, mange tanker, men ikke dystre tanker. En mellomting, en god balanse.
Et plagsomt besøk på eftermiddagen, før jeg fikk pakket sakene og ble hentet av far som brakte meg ned til bussterminalen. En magesmerte uten nåde kom plutselig, og takk for at det da var god plass på bussen slik at vi alle tre, Marthe, Cecilie og jeg kunne legge oss ned til å sove i hvert vårt sete.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar