Fredly 10.11.09

Dag 88


Avreise til Svorkmo, uten mobil.
Det er lenge siden den har blitt lagt igjen noe sted, og kjære tid, så rart det var å være uten, - men også så godt! Mens medelever stadig dro opp mobilen for å snakke med ikke tilstedeværende bekjente, sjekke klokken, eller rett og slett fordi det har blitt en menneskelig uvane å stadig se på mobilen, så kunne jeg bruke de minuttene til å stirre varsomt inn i bålet, hvile på en god, vennlig, og tildels fremmed skulder, prate med mennesker jeg knapt nok har sett i øynene, og like dette, like det nye, det sjeldne, det jeg allerede nå kan si jeg kommer til å savne, og ser på som en mulighet, en tilstand som bare vil skje en gang i livet.
Allerede nå kan jeg våge og påstå at mitt år på folkehøgskole var det året jeg trivdes best, var best kjent med meg selv, og var tålmodig. Sistnevnte er et begrep som ellers ikke eksisterer i min verden.