torsdag 12. november 2009

Fredly 11.11.09

Dag 89

Forunderlig nok ble det ikke mye søvn. 15 minus. Hakkhakkhakk. Skjelv. Rull tett inntil nærmeste gode venn, og forsøk å trekke litt varme ut av vedkommende. Arnfinn kunne like gjerne kommet ridende på en hvit hest da han tente bålet tidlig på morningen. Da hadde jeg lengtet etter varme i mange timer, og han kom som den prinsen alle piker drømmer om. Endelig et bål å sitte ved igjen, endelig en normal pust, endelig gode, varme tanker, et normalt dunkende hjerte og smilende mennesker. Og klagende mennesker. Naturlig og lovlig nok. Vi på security leker faktisk friluftsliv, for dette har vi ikke peiling på.

Da solen igjen kom frem, stirret jeg utover vannet. Rimfrost. Is. Noe vakkert. Og filosofien trenger seg på;

Det er stunder som dette jeg savner, da naturen er så nær at virkelighetens kommersielle preg ikke setter spor, ikke engang enses. Det jeg frykter med religionen er at den overtar filosofiens plass. Tiden går heller til å takke for at ting er som de er, fremfor å tenke på hvorfor de er slik. Det var ikke et slikt år jeg ønsket, jeg søkte input, ord, erfaringer til hva som en gang skal kunne leses av alle. Akkurat i dag føles det som det er religionenen som er det fordummende vesen, og jeg skulle ønske jeg kunne tro uten å måtte bevise det, tro uten å ha dårlig samvittighet for å ikke ta meg tiden til det. Mitt hode har behov for noe annet, mine tanker har behov for å bli tenkt.

1 kommentar:

  1. Tro handler ikke om tid og tid handler ikke om tro.
    Du kan fint tro uten at du skal "sette av tid" til det, fordi tro handler om noe i deg.
    Troen er i deg, i ditt vesen. Viktigst av alt, tro behøver ikke å bevises. Fordi de ikke kan. Hvem kan bevise Bibelen eller Koranens skapelsesberetning? eller den Norrøne? eller Keltiske?
    Sannheten er at ingen kan bevise dem, fordi de ikke er bevisbare. Nå brukte jeg skapelsesberetningen som et eksempel, men du ser nok poenget.
    Så filosofer, Emma. Filosofer av ditt hjertes lyst. Din tro vil alltid være der.
    Nå tar jeg en sjanse på å anta at du er kristen-troende. Altså at du tror på den kristelige Gud. Det fine med den kristelige Gud er at du behøver ikke be tre eller fem eller tyve ganger om dagen. Du behøver ikke gå i kirken hver søndag. Du behøver ikke straffe deg selv for hver eneste feil eller synd du begår (eller selv mener/tror du begår).
    Så nyt tilværelsen. Ha tillitt til din Gud, ha tro på din Gud. Og du skal se at han ikke kommer til å dømme deg til noe helvete fordi du filosoferer.
    "Det finnes ingen som dømmer deg så hardt som deg selv," er et kjent uttrykk som jeg ikke husker opprinnelsen på.

    SvarSlett