Dag 14
Snakker om syvsoving siste dagen med mulighet til å faktisk kunne sove uforstyrret så lenge jeg ville, - ikke før kvart på ti var øynene åpne, og hjernen satt i gang med en mer eller mindre fornuftig virksomhet.
Allsamlingen ble brukt til generell informasjon. Vervingen av elever til deltakelse på søndagens friidrettsstevne ga ingen særlige resultater før skolen meldte seg til å betale hele deltakeravgiften, først da viste folk virkelig interesse.
Psykologi som valgfag kommer definitivt til å være en tankevekker de kommende fredagene, og vi er en gjeng som antagelig kommer til å vite adskillig mye mer om hverandre etter første valgfagperiode, vi er forholdsvis åpne, sitter med egne erfaringer, og er glad i å diskutere på en fornuftig, ikke-arrogant måte.
Psykologi betyr læren om sjelen. For meg står sjelen, blant annet, ganske likt med definisjonen av personligheten. Jeg mener ikke at dette er nøyaktig det samme, for meg er sjelen noe fast og uforanderlig, mens personligheten lett og ofte påvirkes av miljø og omgivelser.
Har man først satt seg fast i en lidelse, er det viktig å finne "veien ut av mørket". Det handler om å finne nøkkelen, den ene riktige som henger på et ufattelig stort nøkkelknippe. Finner du nøkkelen, kan du ha muligheten til å bli svært rik.
Diagnose - profil - klassifisering - klasseskille - normalitet.
Normalitetbegrepet må utvides, eller aller helst fjernes.
Intimsone. Angst. Selvforakt. Kontroll. Forståelse av menneskesinnet. Tilfeldig. EQ. IQ. Personlighet. Det handler om balansegang, - å være i harmoni med seg selv.
Jeg vil lære mer om bevisstgjøring av følelser, personlig utvikling, førsteinntrykk og mental trening.
Sigmund Freud mente at alle følelser er opplevd allerede ved seksårsalderen, det som skjer efter det, er kun gjentakelse. Jeg er uenig, men kan si meg enig i at man må være bevisst på de tidligere følelsene før de nye kan bevisstgjøres, for å få fullt utbytte av de.
Det "å prate om det" er ikke alltid løsningen for alle. Noen ganger vil et kunsterisk uttrykk i form av maling, tegning, musikk eller forfatterskap være mer enn god nok terapi. Selv har jeg en tendens til å rote meg bort i ord når jeg snakker.
I Amerika/USA er det vanlig å ha sin egen psykolog. Hvordan anses det i Norge?
Nordmenn har så å si til all tid vært opptatt av sjølberging. Derfor vil det ofte være vanlig å få høre spørsmål/kommentarer som; "Hvorfor går du til psykolog? Klarer du deg ikke selv? Trenger du hjelp av en psykolog til å stå på dine egne to bein?" Slikt er det også ofte å høre som kristen; "Hvorfor tror du på Gud? Klarer du deg ikke selv? Trenger du hjelp av Gud til å stå på dine egne to bein?"
Så er også nordmenn til tider plagsomt nysgjerrige.
Gode Olav, lærer/veileder i valgfaget, hadde på seg en t-shorte hvor det sto "Superlative conspiracy". Ut i fra dette samt mine egne første tanker om psykologien, ble dagens ord dannet -
"Å ha kontroll på psykologien vil være en overlegen konspirasjon mot menneskeheten."
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Sigmund Freud kan ikke leses uten et visst kritisk øye. Leser du han nøyere i sømmene, vil du se at han mener mennesket er et dyr med en rekke dyriske behov. I følge han er vi alle dyr (les: pattedyr), og skiller oss ikke ut som art på noen som helst måte.
SvarSlettDet er derfor godt å se at du er uenig med han. Thumbs up, for den.
Når det gjelder "sammenligning" med USA, så stammer vi nordmenn fra et hardfør folkeslag. Nemlig vikingene. Selv om det er lenge siden vikingtiden var forbi, er dette fortsatt sjelen i vår kultur på godt og ondt. På den positive siden er vi svært motstandsdyktige og generelt sett hardføre, på alle plan, mens vi kanskje på den litt mer negative siden kan være litt arrogante ovenfor andre folkeslag. Vi har lettere for å se oss selv som viktigere, eller hardere (fysisk og psykisk).
Selv er jeg blant "folkeforæaderne" som er meget tolerant ovenfor alle folkeslag, så noe mer om den saken skal jeg ikke gå mer inn på.
Det skal også sies at det ikke er noe galt i å ikke klare å stå på egne bein, eller at man innemellom trenger litt hjelp til å sortere tankene riktig, og hjelp til å håndtere sin egen sjel.
Slik er livet, slik er verden. Når alt kommer til alt er livet som en skoletime for sjelens vei til modenhet og sin rettmessige plass blant Det Store Altet, Skapelsen, Gud eller hva du nå vil kalle det.
Spørsmålet blir heller: "Hva er det meningen jeg skal lære i dette liv?" (kanskje en anelse filosofisk, dog er svaret enkelt: "Gjør verden til et litt bedre sted når du forlater den, enn i den stand du fant den."
Ha en riktig god helg:)