Endelig søndag, og hviledag! Da ingenting unødvendig skal foretas og en tilstand av ro skal inntas, men med måte. Med rastløshet og overraskende mye energi(med tanke på tre dager i praksis) i kroppen har jeg hoppet rundt og lekt med dagen, fått det beste ut av den, og sitter igjen med en god følelse. Fotografering, baking, sjonglering, trening, og film har stått på planen, og jeg kan med trygghet si at ikke et eneste "øyestraks" har vært kjedelig.
Marthe og jeg er svært fornøyd med formiddagsvaflene, og det skal sies at det er virkelig godt å kunne være spontan og kreativ når det gjelder oppskrift, når jeg som kjent ellers er et ordensmenneske med støv på hjernen. Allikevel har vi blitt enige om at neste gang, altså neste søndag, skal vi følge en nedskrevet oppskrift for å få til et skikkelig overbevisende resultat. 
I storsalen ble filmen "Good morning, Vietnam" vist på kveldstid. Etter drøye halvannen time ble det litt for mye av det gode, og det var godt å krype opp i seng på rommet og se "Trainspotting", med mange gode poenger, dersom man bare går inn for å legge merke til samt å tenke over de.
Med litt ommøblering og intimitet fikk vi plass til Eline, Marthe, TG, Gaute, Ingar, Hans Ole og meg, noen mer komfortabelt stilt enn andre.
En av de beste søndagene i mitt liv. Én uke har passert, - 35 igjen. Alle disse dagene da alt ligger til rette for noe godt, tror jeg kommer til å gå overraskende fort. Dessverre.
Minner. Gode minner!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar