søndag 13. desember 2009

Fredly 28.11.09

Dag 106

Endelig en dag da vi kunne bruke tiden på å bli kjent med barna på barnehjemmet i Raja. De utøvde dramatiserte show for oss, som omhandlet Jesus' godhet, og hans måte å ta imot alle på, uansett hvordan en er, uten å måtte ta på seg en maske, et image, en falsk seg selv. Stykkene ble fremført på en overbevisende emosjonell måte, og jeg må innrømme, selv om jeg ikke liker det, at jeg ble sittende en liten stund med en klump i halsen.

Da vi satte i gang med juleverkstedet med ting vi hadde brakt med fra Norge, ble ungene svært entusiastiske og hev seg i gang med kreative ideer med det de kunne finne av materiale. Stasjonene som innebar blant annet makramé, julekort, julepynt, fargelegging og papirbretting ble alle tatt godt i mot, og var tydelig til stor glede for samtlige.

Barna forsynte seg godt av kakene, og var oss veldig takknemlige for serveringen. Etter å ha delt ut noen av julegavene vi hadde med oss fra Norge, som Skaun barneskole, Fredly barnehage og Fredly folkehøgskole hjertlig har sendt med oss.

Ubeskrivelig var gleden da jeg møtte på en som gikk med en hettejakke hvor det sto printet "Underøath". Dette er nemlig navnet på et av mine yndlingsband, og selv i Norge er det få som har hørt om disse! Vi var begge overentusiastiske til å skryste av bandet da vi kom i snakk med hverandre, og jeg vil tro at det heller ikke i Estland er mange som har hørt om Underoath.

Middag ble vi servert der vi sov forrige natten, hos en familie på seks. Det var ikke på langt nær så skummelt å være der på dagtid som om natten. Speilene, orgelet, kjellerluken, skapet, gamle møbler og ukjente lyder førte til en intens skremmende natt.

Kjørte videre mot Tartu der vi først besøkte et barnhjem som lå kun få kilometer fra kirkn vi skal overnatte i. Dette er definitivt det beste barnehjemmet vi har besøkt, og også det største, med totalt 50 besøkende barn. Tjueto av disse bodde fast på hjemmet, mens de andre kom på dagtid for å få mat, utdannelse og sosial tilpassing. De fastboende barna fikk ikke nødvendigvis beholde direkte kontakt med sine familier, men de ble gjennom sosialarbeiderne på stedet informeert om familiens tilstand, for å gi barna ro med vishet angående familiens tilstand.
Barnehjemmet i Tartu fortjener skryt, både de 13 fast arbeidende(totalt 23 arbeidere, både kvinner og menn) og barna. På timeplanen sto blant annet folkeskikk, og det var tydelig at høflighet sto høyt blant barna. De innbød oss med sang og musikk, som fritiden ble brukt til å øve på. Skolen hadde hele fire band, oppdelt i aldersklasser, de aller yngste fra 6 år, de eldste rundt 17 år gamle.

Barnehjemmet ble opprettet i 2000, og lokalene leies fremdeles. De er nøye og vel renovert, hygienen er svært god og rommene er ikke ubehagelig trange. For andre gang i hjemmets historie har de nå tatt inn en familie bestående av seks søsken, fem jenter og en gutt. Vi fikk hilse på de fire yngste som var 7, 10, 12 og 14 år. Eldste jenta snakket meget god engelsk, og hadde matematikk som yndlingsfag på skolen. Nylig hadde skolen kjøpt inn en ukulele, og hun hadde fått ansvaret å lære seg selv og andre dette instrumentet.

Vennligere og mer takknemlige folk enn her har vi ikke møtt i Estland så langt. Det er tungt å gå derfra, men jeg er overbevist om at jeg kommer tilbake, da forhåpentlig for å være litt lenger.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar