Fredly 16.12.09

Dag 124

En siste kveld med et forrykende julemåltid, staselige mennesker i kjoler og dress. En uvant, formell aften her på Fredly. Lærerne stilte opp som servitører før de senere slo til med en særdeles overraskende imitasjon av musevisa. Det var skremmende, - og hysterisk morsomt.
Stipendiatene slo til med en herlig versjon av juleevangeliet og var flotte "improvisoriske" konferansierer, og gitargjengen var bare helt...altså, for å si det slik, vi skylder på de ustemte gitarene. Vi er jo egentlig knallgode til å spille gitar, etter omtrent seks uker med Kjellemann. Og Sigurd gjør seg ypperlig som "Nissen på låven".

Takk-for-maten talen var jeg så heldig å få æren av å skrive. En sjelden gang er det godt å ha press på seg til å bli ferdig med en tekst. Å føle seg litt uferdig, litt uheldig, tankefull, alene og med et lite snev av humor. Det er da skjelvingen kommer, det famlende blikket, en usikker stemme og en nervøs latter.

Og jeg skalv. Jeg var redd. Noe jeg aldri bruker å være i slike sammenhenger.
Det føltes virkelig rart, uvant. Forventningsfullt. En merkelig stemning. Jeg bruker å lukke ørene, ikke høre, men jeg hørte alt, selv den minste lille hvisking i det borterste hjørne.

Det gikk bra. Og det er 143 dager igjen på Fredly.