Dag 121
En trist og grå luciadag uten et eneste tegn til hvite kjoler, lys på hodet, ikke en gang en eneste bitte liten lussekatt å skimte!
Men dagen blir hva man gjør det til, og "Mannen som elsket Yngve" og korssamlingsrommet kan redde en hvilken som helst dag.
Annen dag på rad uten trening, og jeg føler meg tung, slapp. Kroppen og hodet er tomt for energi, på nippet til utmattet.
For mye ansvar på én gang, tenketank om litt for meget, litt for mye rundt omkring og forbi.
Til evigheten og forbi...!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar