søndag 13. desember 2009

Fredly 26.11.09

Dag 104

Klokken ble i løpet av natten stilt én time frem, og den ene lille timen med manglende søvn, hadde jaggu gjort seg. Det gjorde seg med en natt på båten, som ga oss en mulighet til å stifte bedre bekjentskap med hverandre.
Helsingfors var særdeles overraskende, med en flott arkitektur, og mer vennlige "vanlige" mennesker enn hva vi møtte på i Stockhom. Absolutt en by man skulle tilbrakt mer tid i, men også fort ble overbeivs om å skulle reise tilbake til.

Den siste fergen på veien til Tallinn ble to lange timer. Med manko på søvn og aktivitet og uregelmessige måltider, er energinivået lavt og lunten kort blant de fleste. Da byttes det på å dra humøret opp igjen, og gitaren har blitt en god kamerat.

Endelig fremme kunne vi gjøre hva vi har kommet hit for, og som samtlige har sett frem til; besøke barnehjem, se realiteten i øynene og få høre fra lokale om situasjon i Tallinn/Estland.
De siste seks årene finnes det ingen/svært få gatebarn i Estland, og dette er takket være lokale organisasjoner som hjelper til med å få slike barn inn på barnehjem og inn i fosterhjem.
Kirken vi besøker er kombinert med barnehjem, og betingelsen for å bo her, er at de må gå på skolen tre timer hver dag, som også organiseres av barnehjemmet. De som nå bor på barnehjemmet kommer ikke fra gaten, men de kommer fra familier som knapt nok kan kalles hva vi i Norge definerer som "hjem". Organisasjonen jobber med å finne slike familier i Tallinn og utkanten av byen, som er vanskelige å finne.
De siste 12 årene har 36 av barna som har vært innom her blitt flyttet inn i fosterhjem.

Siste stopp for dagen er Trønderheimen i Tapa hvor vi også skal sove. Tapa betyr forøvrig "å drepe", foreløpig av ukjent grunn.
Her ble vi møtt av 14 gutter mellom 6 mnd og ca. 15 år. De satte tilsynelatende pris på julesangene vi fremførte, til tross for sure toner, men aller best og mest populær var nok sjokoladen. Det å i det hele tatt få publikum og underholdning så ut til å være staselig i seg selv. Vi gleder oss til å tilbringe mer tid med disse barna i morgen.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar