Dag 47
Etter tre timer søvn var jeg første oppe på huset. Klokken 08 satte jeg meg foran pianoet og begynte å klimpre, og ble plutselig sittende en times tid. Det er en spesiell følelse å bli opphengt i notene, dratt inn i komponeringen. Da flyr tiden ubevisst fort forbi.
Snøen dalte ned fra himmelen, og jeg gikk ut for å kjenne på snøflakene før frokost. Det var godt å kjenne det kalde treffe mine varme eple(/bolle)kinn. Vandre ubesluttsomt på veien i mine høyt elskede Doc Martens.
Kvelden ble lang og god, da den antatte vakten nede i Børsa havn ble avlyst. Da ble det satt i gang film på rommet, med besøk av han som spiser traktor til frokost og lastebiler til middag.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar