Dag 137
Dette kan virkelig ikke menes! Jeg er så rastløs at jeg ikke vet opp eller ned på noe som helst akkurat nå. Døgnrytme? Fattar inte! Rull over, rull rundt, klarer ikke ligge stille! Må sove. MÅ. NÅ!
Den mobile verden er surrealistisk.
Jeg har begynt å pakke til Geilo/Trondheim, besøkt bror, spist med far og fått kameraet i funksjon. Mathilde kom på besøk, og vi pratet som alltid hull i hodene på hverandre, spiste pizza, tok masse bilder og filmer med, og utvekslet flere gode historier. Altfor lenge siden sist, en tomrom er igjen fylt med glede fremfor savn! Hun er verdens nest beste!
Slike mennesker er det veldig verdt å bruke tid og tanker på og om.
Jeg er tilbake i hippietilværelsen med stor jakke, bomullskjole, ullstrømper og gammel skinnveske. Ting er i orden, jeg har styr på gjenstander og kjøleskapet har fått en hylle som bare er min.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar