Dag 157
Nå er jeg sliten.
Nå er jeg tom.
Nå må jeg ikke gjøre noe på en stund.
Nå er det estlandscafé. Jeg orker ikke, trekker meg tilbake, setter meg på gulvet, og kjenner at plankene holder meg nede, samtidig som taket dytter meg enda lenger ned.
Nå er det ikke mer å gi, det har sagt stopp.
Vi skrev gode ord til hverandre på papptallerken i dag. Jeg synes det er flott at det er plass til så mange gode ord på en papptallerken!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar