Fredly 13.01.10

Dag 152

Intervalltrening med den ivrige stipendiaten Camilla.
Hva kan vel bli verre?
Og på samme tid bedre.
På slutten av dagen kollapset samtlige, etter utallige anfall grunnet smerte, hyperventilering og dehydrering. Bena er smålig ødelagt i dag, og jeg tør ikke tenke på hvilket utfall morgendagen vil få.
Det føles tross alt det vonde ganske godt. Å være tom for energi. Tom for alt.
Vi hater Camilla - men elsker henne på samme tid, med sitater som "Mmmm, nå koser vi oss!"
og "Jeg har aldri hatt det så gøy, jeg!".
Vi vet godt hva vi hadde vært uten; en gjeng med unnasluntrende latsabber.